Skolens formål er å forberede barna til å delta i samfunnet på en meningsfull måte. Dette for å videreføre demokratiet, hjelpe elevene med å tilpasse seg sosialt og gi dem dokumentasjon på hva de kan.

For å oppnå dette har skolen blitt digitalisert på lik linje med resten av samfunnet. Skolen skal speile samfunnet og peke retning for utviklingen.  

For å lykkes må elevene utvikle digitalt medborgerskap. Dette innebærer kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å være aktive, ansvarlige og respekterte deltakere i det digitale samfunnet.  

Skolens oppgave er å støtte elevene i å utvikle digitalt medborgerskap. Det oppnår vi gjennom arbeidet i, og på tvers av fag. I tråd med læreplanen har vi identifisert fem kompetanseområder eleven må utvikle.

Områdene inkluderer kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til det digitale samfunnet.

Skape og produsere

• Lære seg og bruke nye verktøy
• Uttrykke seg gjennom digitale verktøy
• Bruke digitale verktøy kreativt og innovativt
• Forholde seg til opphavsrett, nettvett, digital dømmekraft og personvern (GDPR)
• Samhandle og kommunisere

Kommunisere og ytre seg på digitale plattformer og flater

• Samarbeide på ulike digitale plattformer
• Beherske ulike støttefunksjoner for kommunikasjon  
• Kildebruk

Finne og bruke informasjon

• Kritisk vurdere informasjon
• Kildens sikkerhet med tanke på GDPR og datasikkerhet
• Referere til kilder og ressurser  
• Digital livsmestring

Bruke digitale verktøy og løsninger

• Lære nye digitale løsninger
• Kontroll over egen digital identitet
• Holdninger til digital mobbing og krenkelser
• Utvikle digital dømmekraft
• Uenighetskompetanse på digitale flater  
• Digital bevissthet

Forhold til hvordan teknologi påvirker verden

• Reflektere over etiske utfordringer med digital påvirkning
• Kunnskap om algoritmer i samfunnet og digital reklame
• Bevissthet om hvordan eleven påvirker andre digitalt
• Bevissthet om digitale sosiale liv  

Indre Østfold kommune har laget en kompetanseplan for arbeidet med elevenes digitale kompetanse. Progresjonen støtter seg på kompetansemålene i læreplanen og ferdigheter som kreves for å nå disse.

Elevenes digitale kompetanseplan (PDF, 727 kB)

Progresjon etter 2. trinn (PDF, 70 kB)

Progresjon etter 4. trinn (PDF, 122 kB)

Progresjon etter 7. trinn (PDF, 69 kB)

Progresjon etter 10. trinn (PDF, 77 kB)

Elevene bruker ulike verktøy i læringen. Noen er laget for skole, andre ikke. Et pedagogisk spill som øver opp konkrete matematiske ferdigheter eller vokabular, er eksempel på verktøy laget for læring.

Blyant, papir, PC og læringsbrett er eksempler på verktøy som brukes i skolen, men som ikke er spesifikt laget for læring. Økt digitalisering i skolen har ført til mer bruk av såkalte læringsressurser.

Læreplanen vektlegger behovet for både analoge og digitale læremidler og læringsressurser. Skolene og lærerne velger selv hva de vil bruke i undervisningen. I Indre Østfold har vi få felles kommunale lisenser, og benytter i størst grad skolelisenser.

Vi opptatt av læreren skal ha metodefrihet, og at læringsbrett/PC skal brukes der det er hensiktsmessig. Vi jobber både analogt og digitalt i vår kommune.

Hva som er økonomisk lønnsomt, avhenger av ulike faktorer. En digital lisens må fornyes årlig, mens en analog bok har lenger varighet. Etter tre til fem år er boken vanligvis billigst.  

En fordel med boken er at den er fysisk og enkel å bruke. Svakheten er at den ikke kan oppdateres kontinuerlig. Bøker kan også gå tapt eller bli ødelagt.

Digitale læremidler er alltid oppdatert og kan tilpasses til den enkelte elev. Elever kan imidlertid oppleve digitale læremidler som uoversiktlige og rotete. 

Læremidler som kun er i fysisk opplag reduserer muligheten til å få teksten opplest. 

Elevene på 1. – 5. trinn i Indre Østfold bruker læringsbrett (iPad), mens elevene på 6. – 10. trinn bruker PC. Valg av teknologi bygger på kunnskapssyn, læringssyn og andre pedagogiske begrunnelser. 

PC har fordeler når elevene hovedsakelig jobber med skrift, men gir også muligheter for bruk av bilder og lyd. En større skjerm har fordeler når elevene arbeider med flere programmer og dokumenter samtidig. 

Læringsbrett gir en likeverdig tilnærming mellom skrift, lyd og bilde, og er enklere å ta med seg. Fra 2026 utstyres elever i 6. klasse med tastatur til læringsbrettet. 

Ifølge forskning (GrunnDig 2022) trives elevene med læringsbrett i skolen, og dette kan bidra til et bedre klassemiljø. Samme forskningsrapport viser at elevene er delt i synet på om de foretrekker å skrive direkte på enheten, eller med eksternt tastatur.

Lese- og skriveopplæringen foregår både digitalt og analogt på alle trinn. Læreplanen i norsk etter 2. trinn sier at «Elevene skal kunne lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt, og bruke enkle strategier for leseforståelse» og «Elevene skal skrive tekster for hånd og med tastatur».

Læreplan i norsk (Udir.no)

Vi har også en lokal lesestrategiplan for Indre Østfold-skolene, hvor ett av målene er å ta i bruk digitale læremidler for leseopplæring og leseutvikling. Læreren tilrettelegger for læringsaktiviteter og avgjør når det er mest hensiktsmessig å bruke digitale verktøy eller papir for å ivareta kompetansemålene.

Å lese tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring. Det er også en forutsetning for å delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Dette forutsetter at elevene får opplæring i alle sider av lesing og i ulike lesestrategier, både analogt og digitalt.   

Lese på digitale flater

Digitale tekster gir elevene ulike muligheter, men også noen utfordringer. Når elever jobber med digitale tekster, kan læreren lettere tilrettelegge og tilpasse tekstene til elevenes nivå uten at det blir synlig for medelever.

I tillegg har digitale tekster muligheter for lese- og skrivestøtte. Det kan gjøre tekstene mer tilgjengelige for elevene, for eksempel med skriftstørrelse, talesyntese og bildestøtte. 

Utfordringer ved digitale tekster kan være at det er lettere å bli distrahert og vanskeligere å få oversikt over teksten. Forskning viser at elever også kan overvurdere forståelse og læringsutbytte når de leser digitalt.

Det er derfor viktig å utvikle gode strategier og lære hvordan man bruker digitale tekster på en hensiktsmessig måte.

Kommunale planer  

Her finner du kommunens lesestrategiplan (PDF, 506 kB)

Lese- og skrivestøtte

De digitale enhetene og programmene elevene bruker har flere muligheter for lese- og skrivestøtte. Eksempler er stavekontroll, talesyntese og ulike innstillinger i tekstformatet som gjør tekstene mer tilgjengelig.

I tillegg har skolene ulike lese- og skriveprogram med spesielle støttefunksjoner. Elevene får opplæring og veiledning i lese- og skrivestøtte ved behov.

Dysleksi

Elever med dysleksi har rett til tilrettelegging og kompenserende hjelpemidler. Foresatte kan søke NAV om programvare med lese- og skrivestøtte i samarbeid med skolen. Skolen sørger for opplæring i støtteprogrammene.  

I Indre Østfold kommune får alle elever utdelt en enhet (læringsbrett/PC), og det er derfor ikke grunnlag for foresatte å søke NAV om tilskudd til læringsbrett/PC.

NAV sier følgende om mulighet for tildeling av egen enhet: «Du vil ikke få dette tilskuddet hvis behovet ditt kan dekkes av utstyr som skolen tilbyr ved personlig utlån. Hvis du ikke har nok nytte av utstyret skolen tilbyr, må skolen eller PP-tjenesten dokumentere og begrunne dette.»

Tilskudd til kjøp av PC eller nettbrett ved lese- og skrivevansker - nav.no

Tilgjengelighetsfunksjoner

På enhetene finnes det flere gode tilgjengelighetsfunksjoner for våre elever, for eksempel:

• Les opp markering
• Les det jeg skriver
• Diktering
• Skjerm- og tekststørrelse
• Zoom

Elevene må lære seg å tenke kritisk og å ta gode valg når de bruker digitale verktøy. De må utvikle dømmekraft når det gjelder vurdering av kilder, påvirkning fra digitale medier, valg av verktøy, påvirkning fra algoritmer, bruk av sosiale medier og sin egen digitale identitet.

Å utvikle digital dømmekraft tar tid og krever øvelse. Eleven utvikler dette alene og sammen med klassen, under veiledning fra lærer.   

Filter

Kommunen har ulike filter på digitale enheter for å beskytte elevene. Likevel vil noe uønsket innhold slippe gjennom. Elevene må utvikle et "filter" i hodet, en evne til å vurdere og velge hva de eksponerer seg for.

Når eleven blir mer erfaren og den digitale dømmekraften utvikles, kan filtreringen på enheten bli mindre restriktiv. Det er derfor flere begrensninger på enhetene på barneskolen enn på ungdomsskolen.  

Indre Østfold kommune har innført noe som kalles «tillatt-filter» på 1. – 3. trinn.  Dette innebærer at elevene kun kan komme inn på forhåndsgodkjente nettsider og læringsressurser.

Vi vurderer også å innføre et «tillatt-filter» på 4. – 6. trinn, som er mindre nedlåst, slik at elevene gradvis kan jobbe med å utvikle sin digitale dømmekraft.

Digitale enheter i klasserommet har endret undervisningen (GrunnDig 2022). Teknologirike klasserom gir læreren nye muligheter og kommunens mål er at alle lærere skal få nødvendig opplæring til å utnytte teknologien på en god måte.

En utfordring er rask teknologisk utvikling. Vi er opptatt av at utviklere ikke skal styre undervisningen og prioriterer elevenes personvern før vi tar i bruk ny teknologi.   

Elevaktive arbeidsformer 

Læringsbrett gir gode muligheter for fysisk aktivitet da den er lett å ta med seg, blant annet for å filme praktiske aktiviteter. Elevene kan være sosiale i ulike programmer, eller ved å samarbeide på samme enhet.

Et eksempel på samarbeid er elever som programmerer digitale biler, som de sammen kjører rundt i klasserommet. Når elevene produserer ulike former for tekst på en enhet, er de kognitivt aktive.  

Økt motivasjon

Elevene sier de blir mer motivert når de arbeider med digitale enheter (GrunnDig 2022). En viktig grunn er at digitale enheter gir læreren større mulighet for å tilpasse undervisningen til elevenes interesser.

De kan i større grad velge selv gjennom å søke informasjon. I tillegg har elevene flere alternativer til å vise hva de har lært. Valgmuligheter bidrar til en mer virkelighetsnær og variert undervisning. 

Tilpasset undervisning

Teknologi gir mulighet for å tilpasse undervisningen til ulike behov og nivåer. Adaptive oppgavesamlinger gir neste oppgave ut fra hva elevene har svart tidligere og hva de mestrer.

Når elever jobber i og med teknologi, er det ikke like tydelig for andre hva de jobber med. Læreren kan utnytte dette til å differensiere oppgavene uten at det virker stigmatiserende.

Spesialundervisning kan derfor lettere foregå i klasserommet, noe som kan bidra til at flere elever føler seg inkludert. Lese- og skriveteknologi kan forsterke denne tilpasningen og støtte elevenes individuelle behov. 

Digitale enheter har mange distraksjoner som kan friste elevene. Det er lett å "spore av" på nettet og det kan være vanskelig å beholde konsentrasjonen når meldinger «popper» opp. 

Det er viktig at elevene trener på å ikke la seg avspore. Lærere på barneskolen kan blant annet benytte programmer som styrer hvilke programmer og sider eleven skal arbeide med i de enkelte timene.

Noe av det som kan forstyrre enkelte elever, benyttes imidlertid som læring for andre. Dette gjelder blant annet ulike spill.

En annen utfordring er at elevene kan overvurdere sin digitale kompetanse. Dette er komplekst og selv om elevene er «digitalt innfødt», er de ikke digitalt modne.

GrunnDig-prosjektet (UIS.no)

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (ks.no)

Skjermbruksutvalgets råd for barn mellom 6 – 12 år

Kunnskapssenter for utdanning – Elevers oppfatning av nettbrett som læringsverktøy

Lingdys for iOS: Opplæring og støtte - Lingit

Fordeler og ulemper med nettbrett – dette mener elevene | Universitetet i Stavanger