På denne siden får du en oversikt over mulige tiltak som gjør eiendommer både vakre og trygge, og som gjør nedbøren til en ressurs fremfor et problem.

Klima og tomtene endrer seg

I Indre Østfold og mange andre byer og tettsteder skjer det en fortetting, der tidligere vanngjennomtrengelige (permeable) flater bygges igjen med tak, asfalt og belegningsstein.

Vann fra tak er i noen tilfeller koblet til husets drenering, som igjen er tilknyttet kommunens overvannsrør i gata. I tillegg hugges trær og gress erstattes med asfalt.

Resultatet blir at mindre vann siger (infiltrerer) ned i grunnen eller fordamper via vegetasjonen.

Alle kan gjøre noe

Det er stor variasjon på eiendommers muligheter til å håndtere overvann på en god måte. Ulike jordtyper har ulik evne til å trekke vann ned i grunnen, sand infiltrerer for eksempel bedre enn leire. Men selv hager med leirjord og litt matjord på toppen kan holde tilbake en del nedbør dersom vannet fordeles utover plenen.

Bratte tomter har raskere avrenning enn flate. På tomter med helling kan problemer med rask avrenning hindres ved å plassere busker og trær slik at vann samles rundt dem. På fjelltomter med lite jordsmonn kan man legge tørrmur i stein rundt et regnbed for å bremse vannet.

Tommelfingerregelen er at redusert avrenningshastighet gir hagen større mulighet til å bruke vannet som ressurs og gir mindre skade.

Takvann og kjelleroversvømmelser 

Mange er ikke klar over at vann fra takene som ledes ned i bakken ofte er koblet til dreneringen som ligger rundt huset. Dreneringen ligger vanligvis rundt kjellermuren, cirka 20 cm lavere enn kjellergulvet. Hensikten med dreneringen er å holde kjelleren tørr. Når dreneringen fylles opp med takvann, kan det motsatte skje. Noen boliger får vann fra eget tak inn i kjelleren.

Erfaring viser at ved styrtregn, eller langvarig nedbør, klarer ikke drensrørene å lede unna vannet som tilføres. Vannet i grunnen stiger og trenger inn gjennom veggen i kjelleren. Å lede vann fra tak og ut på gressplenen, for å la det sige langsomt ned i grunnen, er med andre ord en billig forsikring mot kjelleroversvømmelse.

Hvis du har bolig der tak- og overflatevann føres direkte inn på eiendommens overvannsrør eller drenering, kan kjelleroversvømmelser oppstå hos deg eller i nabolaget ditt. Overvannsrørene og dreneringen er ikke beregnet til håndtering av styrtregn. Ledningene blir fort fylt opp av tak- og overflatevann, og vil ikke kunne lede overvannet bort fra boligen.

Regler for håndtering av tak- og overflatevann

I utgangspunktet skal overflatevann og takvann tas hånd om og fordrøyes på egen grunn tomt/eiendom, og overvann til det offentlige overvannsnettet skal minimeres. Dette står blant annet i kommuneplanen vår under § 4.6. 

Kommunen kan kreve at du som abonnent gjør tiltak for å minimere avrenningen fra overflate- og takvann til det offentlige overvannsnettet.

Dette kommer frem av pkt. 3.2. i Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, som sier at: 

“Kommunen kan, dersom det foreligger et saklig behov for det, kreve at eksisterende abonnenter for egen kostnad skal koble takvannet fra offentlig avløpsanlegg, etablere fordrøyningstiltak på eiendommen eller etablere nytt privat avløpsanlegg for å håndtere overvann til kommunalt nett, dersom dette ikke vil medføre uforholdsmessige kostnader for abonnenten”.

Og forurensningsloven § 22 andre ledd, som sier at:

“Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det”.

Frakobling av taknedløp – hvordan gjør du det? 

Du kan enkelt koble fra taknedløpet selv, eller du kan få hjelp av en rørlegger.

Slik kobler du fra taknedløpet:

Kapp taknedløpet i ønsket avstand over bakken. Der du kapper røret, setter du på et utkastrør, som peker vekk fra husveggen. På røret som går ned i bakken, setter du på et lokk for å unngå at smuss kommer ned i røret. Utkastrør og lokk kan du kjøpe hos byggevarehandlere.

Se eksempler på takvann som ledes til terreng under:

Renne i belegningsstein leder vannet til blomsterbed. B. C. Braskerud, Oslo kommune

Takvann ledes til blomsterbed. Heidi Haakaas

Du må finne et egnet sted å lede vannet til. Vannet kan bli ledet bort ved et forlenget takrenneutkast eller en fleksibel slange.

Dette må du passe på:

• At vannet kommer langt nok ut fra husveggen. Da unngår du at vann står og presser mot grunnmuren, med videre fare for at vann kan trenge inn i kjelleren. Hvis huset har kjeller, er det anbefalt å lede vannet minst to meter vekk fra huset. For hus uten kjeller er det anbefalt å lede vannet cirka en meter vekk fra huset.
• At vannet trenger naturlig ned i bakken. Det reduserer risikoen for oversvømmelser. Sørg for at vannet blir ledet til flater på eiendommen som er godt egnet for å håndtere vannet. Asfalt hindrer vann i å trenge ned i bakken, og det kan bli oversvømmelser ved mye nedbør. Grus eller belegningsstein som lar vann trenge gjennom er et bedre valg.
• At vannet ikke renner slik at dine naboer får problemer.
• At vannet ikke renner over gangveier. Dette kan gi glatte og isdekte flater om vinteren.
• Å rense rister, kummer og takrenner for blader og kvister slik at vannet kan renne fritt. Det er et felles ansvar for både kommunen og abonnentene å sørge for at rister er åpne.

Bruk regnvannet smart

Bruk regnvannet smart ved å la det komme til nytte der du trenger det mest. Samle takvann til automatisk vanning i hagen, eller la grønne tak forsinke avrenning samtidig som de kjøler ned bygg på varme dager.

Skap et vakkert regnbed som tar opp regnvann og gir liv til blomster og insekter, eller bruk vanngjennomtrengelige belegningsstein for et dekorativt uteområde med mindre overvann.

Nedenfor får du flere eksempler på smarte løsninger som både gir et grønnere nærmiljø og en mer bærekraftig hage.

Takvann til hagen gir automatisk vanning

Du kan samle regnvann fra takrenner i en tønne. Se eksempel på bildet nedenfor.

Det finnes mange typer regnvannstønner i ulike prisklasser. Felles for de alle er at de fylles med vann fra takene for senere bruk. Du finner mye inspirasjon på nett.

I perioder med tørke kan det bli vanningsrestreksjoner. Oppsamlet vann kan da bli et reddende alternativ. Husk å tømme tønna for vann før frost.

Eksempel på regnvannstønne.

Vegetasjon på taket demper avrenning og kjøler dårlig isolerte bygg om sommeren

I Norge har vi hatt vegetasjon på hustakene i over 1000 år og tradisjonelle grasdekte tak er fortsatt populære på hytter. De siste tiårene har imidlertid nye typer grønne tak blitt utviklet.

Til forskjell fra de tradisjonelle torvtakene er vekstmediet som plantene gror i av mineralsk opphav, for eksempel knust leca, lavasand, knust murstein, samt litt kompost. For ettermontering på bygg, er ofte tynne (ekstensive) matter med arter av bergknappfamilien (sedum) et alternativ. Se eksempel på bildet nedenfor.

Sedumtak på garasje. B. C. Braskerud, Oslo kommune.

I forbindelse med rehabilitering av tak kan bruk av vegetasjon være et aktuelt alternativ. Dette er spesielt egnet på bygg med takhellinger på cirka 20 grader eller mindre. Vekten på denne typen tak er ofte som takstein eller litt lavere (cirka 40-50 kg/m2 vannmettet).

Det grønne taket kan legges på den nye takmembranen etter anvisning fra produsent. Dette forutsetter at taket tåler vekten av vegetasjonen og snølast som bygget er beregnet for.

Anlagt på riktig måte vil det grønne taket beskytte takmembranen mot sol og nedbryting slik at levetiden til taket øker vesentlig. På flate tak kan man kombinere solcellepanel og vegetasjon. Selv tak med kun 3-5 cm oppbygning kan dempe avrenningen etter sterk nedbør med over 50 prosent.

Regnbed – hagens nye blomsterbed

Ved å lage et regnbed minimerer du risiko for oversvømmelser i hagen din. Regnbed er et nedsenket blomsterbed. Du kan se eksempel på bildet nedenfor. Hit kan vannet renne og bli stående en stund mens det infiltrerer grunnen i løpet av 1-2 timer.

Der jorda er tett leire, kan hele eller deler av jordlaget skiftes ut til cirka 80 cm dybde og etterfylles med sandholdig jord med kompost. Av og til må drenering også inkluderes. Regnbed kan ha stor kapasitet til å håndtere overvann.

Som en tommelfingerregel kan størrelsen på regnbedet være ca. 5 prosent av arealet som har avrenning til regnbedet. Et regnbed driftes som et vanlig blomsterbed, avhengig av hvilke vekster som benyttes eksempelvis prydplanter, stauder, busker eller frukttrær.

Regnbed. B. C. Braskerud, Oslo kommune.

Vanngjennomtrengelige belegningsstein – flotte mønstre og mindre grått

Vanngjennomtrengelig (permeabel) belegningsstein ligner på vanlig belegningsstein, men kan slippe igjennom overvann. 

Oppbyggingen avviker imidlertid ved at den inneholder noe grovere materiale som slipper vannet nedover. Se eksempler på bildet nedenfor.

Et permeabelt dekke sørger for at vann og snø forsvinner raskt fra overflaten. På den måten reduseres problemer med is og glatte partier på områder som er dekket med permeabel belegning.

Fuger til vanlige belegningsstein tettes vanligvis etter kort tid og overvannet kan gjøre skade hvis det renner “feil vei”.

Det finnes flere typer overflater med ulike permeabilitet. B. C. Braskerud, Oslo kommune.

 

Lurer du på noe?

Kontakt oss på va@io.kommune.no.

Send oss en e-post

Her finner du Indre Østfold kommunes strategi for klimatilpasning