Høytorp fort

Høytorp fort

Allerede i 1906 ble det foreslått å anlegge et fort her på Høitorpaasen, av selveste oberst Georg Stang. Spørsmålet ble senere behandlet av flere komiteer, og først i 1910 bevilget Stortinget 1,5 millioner kroner, til utbygging av nye anlegg i Fossumavsnittet. I 1911 ble det vedtatt at nye fort skulle komme til utførelse ved Høytorpåsen og Trøgstad varde. I 1913 vedtok man at det skulle bygges brogallerier ved Fossum bru og Langnes jernbanebro. Byggearbeider startet ved Høytorp fort i 1912, og anlegget ble avlevert som ferdig, sammen med Trøgstad fort og brogalleriene i 1918.

Høytorp fort var stort sett ferdig i 1915, og allerede 10. august samme år ankom de første rekrutter. Høytorp fort var hovedfortet i den nye Fossumstrøkets festning, og her var også setet til festningens kommandant. Høytorp fort overlevde nedskjæringene i Forsvaret i 1927 og 1933, og var således del av eneste operative innlandsfestning i aprildagene 1940.

Høytorp fort ble bygget som et meget moderne anlegg, med tunneler og innsprengte rom i fjellet. Forsvarsanleggene var omkranset av en 1580 meter lang og 10 meter bred piggtrådsperring. Innenfor denne lå hovedanlegget, Reduiten, samt utenverkene Vestre høyde, Haubitsbatteriet, Nordre infanteriverk, Storfyllingen og Dekningsvollen. Forlegningsrom, ammunisjonsrom, kjøkken, proviantrom, kommandosentraler, kommandostandplasser, 12 cm tårnkanonbatteriet, 7,5 cm tårnkanonbatteriet, kaponierer, skyttergraver, latriner og elektrisitetsverk var i Reduiten. Utenfor fjellanlegget var det flere skyttergraver, kaponierer, tunneler, dekningsrom, kanonstandplasser og standplasser for lyskastere. Ammunisjonshus, kullager, kanonskur, smie, depot, elektronikkverksted, vaskeri, vakt- og arrestbygg, samt verkstedbygg lå innenfor sperringen.

Artilleri

  • 2 stk      12 cm L/40 Schneider-Canet tårnkanoner
  • 4 stk      12 cm L/14 Schneider-Canet festningshaubitser
  • 8 stk      8,4 cm M/1887 Krupp feltkanoner
  • 2 stk      7,5 cm L/50 Cockerill tårnkanoner
  • 4 stk      7,5 cm M/1899 Schneider-Canet feltkanoner
  • 1 stk      7,5 cm M/1897 Puteaux antibalon kanon

Lyskastere

  • 2 stk      75 cm elektriske lyskastere
  • 1 stk      60 cm elektrisk lyskaster (luft- og bakkemål)
  • 2 stk      60 cm gasslyskastere for nærforsvar
  • 8 stk      40 cm gasslyskastere (Infanteriets)

Leirområdet

Utenfor piggtrådhinderet lå forlegningsområdet. Her var det offisersforlegning, underoffisersforlegning, to mannskapsbrakker, kjøkkenbygg, messe, sanitærbygg, latrine, vedskur, stall, geværdepot, oppsynsmannsbolig, uthus og offisersbolig. Vanlig utskriving av mannskaper fra år 1915 var 20 signalister, 50 artillerister, 70 garnisonsmannskaper, og rundt 20 befal og offiserer som fortets faste mannskap.

1940

Allerede før mobiliseringsordre kom ut, den 9. april 1940, kom norske luftvernmitraljøser på Høytorp fort i aksjon mot tyske fly. Fortet hadde en nøytralitetsvaktstyrke på 40 mann, i tillegg til to befalsklasser og festningens faste bemanning. Ved mobilisering møtte så mange samtidig, at det ble vanskelig å håndtere. Derfor ble de fremmøtte sluppet inn i puljer. Ved fortet fantes det 2600 Krag-Jørgensen geværer og karabiner, 170 Coltpistoler, 170 Nagantrevolvere, 8 Hotshkiss mitraljøser, 29 Colt mitraljøser, flere lette Madsen maskingeværer og bombekastere, samt rikelig med ammunisjon.

Fortet kom i nærkamp med tyske styrker den 13. og 14. april. En norsk soldat omkom etter trefningene, som følge av skadene etter en tysk geværkule. Fortet overgav seg kl. 14.10, den 14. april, etter å ha vært i aksjon i ca. 23 timer. Fortet var garnison for tyske soldater under krigen, og fungerte også som rekonvaleseringsleir for tyske soldater fra østfronten.  Tyskerne etablerte også Momarken fangeleir rett ved travbanen, og denne var under utvidelse ved krigens slutt.

Etter 1945

Etter freden tjente fortet som blant annet opplæringssted for artillerister i Tysklandsbrigaden, og fra 1956 til 1994 som hovedsete for Transportregimentet, samt senter for repetisjonsøvelser. Offisersbolig ble omgjort til æresbolig for general Otto Ruge fra 1947 til hans død i 1961. Fra 1995 var kun Heimevernet igjen, og HV trakk seg ut i 2006. Eiendommen ble overdratt fra Forsvaret til Eidsberg kommune i 2003. Anlegg og de fleste bygninger ble fredet ved forskrift i 2001. Store sikrings- og rehabiliteringsarbeider ble utført av Eidsberg kommune fra 2003 til 2010. Nå er det flere private, firmaer og foreninger som leier bygninger på området. Indre Østfold kommune benytter selv flere av bygningene.

Nr. 19 Foreningen for Høytorp fort

Foreningen for Høytorp fort er en idealistisk upolitisk venneforening, stiftet 4. november i 1996, for å ivareta Høytorp fort som et nasjonalt kulturminne, og forhindre at det omliggende området ble regulert til boligutbygging og/eller næringsområde. Foreningen har stått for omvisninger siden 1997, og utført store dugnadsprosjekter, som blant annet hogst og rydding, gjenåpning av tunneler, tilbakeføring av tre av i alt fire tårnkanoner som tyskerne flyttet under krigen, opparbeidelse av festningsmuseum, artilleriutstilling og rekonstruksjoner i fjellanlegget, blant annet det gamle fjellkjøkkenet. Et av hovedmålene til foreningen er å bekjentgjøre hele Fossumstrøkets festnings historie, gjennom omvisninger på Høytorp fort, holde foredrag og utgivelse av flere artikler, samt utgitt et eget hefte om festningen. Foreningen har hele tiden samarbeidet med Forsvaret, Riksantikvar, Fylkeskonservator og kommunen.

Nr. 22 Rugevillaen

Nr. 22 Rugevillaen ble oppført 1916: Generalløytnant Otto Ruge er en av Norges mest betydningsfulle offiserer gjennom tidene. 9. april, ble oberst Ruge forfremmet til generalmajor og utnevnt til kommanderende general, og i tillegg forsvarssjef fra 18. mai 1940. Som kommanderende general ledet han de norske styrkene i kampene i Sør-Norge frem til 2. mai da 2. divisjon kapitulerte. Sammen med regjeringen evakuerte overkommandoen til Nord-Norge. Ruge ble ved avskjeden som forsvarssjef 1. januar 1946, tildelt æresbolig ved Høytorp fort, i kommandantboligen (lokalt kjent som Rugevillaen), der han bodde frem til sin død i 1961. Høytorp fort har i alle år etter krigen hatt stor betydning for lokalsamfunnet i Indre Østfold.

Høytorp fort, militærhistorisk tur

Filmen er produsert av Stian Fosland for Festningsverk Militærhistorie.

Se filmen Høytorp fort, militærhistorisk tur