Lekser er en del av skolens ordinære aktivitet og læreren kan derfor organisere opplæringen ved å gi lekser. Skolen avgjør hvilke verktøy eleven skal bruke.

Adgang til bruk av lekser (Udir.no)

Læringsbrett gjør det mulig for barna å utvide kunnskap på tvers av tid og rom, uten at sammenhengen forsvinner.

Når barna får anledning til å bruke læringsbrett både hjemme, på skolen og i fritiden kan de bli mer fleksible og selvstendige når det gjelder å tilegne seg kunnskap.

De blir også engasjert på en annen måte enn ved tradisjonell klasseromsundervisning.

Bruk av læringsbrett i barneskolen (UIS)

Læreren avgjør når elevene skal benytte digitale enheter i læringen. Skjermbruken er i stor grad aktiv. Det vil si at elevene skaper eller samarbeider på digitale flater. 

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole sier følgende:

"Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge i alderen 6–17 år bør begrense tiden de er i ro, særlig passiv skjermbruk i fritiden. Begrensninger av skjermbruk bør ikke gå ut over det pedagogiske arbeidet med digitale løsninger i skoletiden.

Det er ikke skolens ansvar å regulere elevenes bruk av skjerm på fritiden, men skolen må ha gode pedagogiske begrunnelser for skjermbruk i skoletiden, og god dialog med foreldrene om hvilke valg skolen tar." 

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (regjeringen.no)  

Lese- og skriveopplæringen foregår både digitalt og analogt. Læreplanen i norsk etter 2. trinn sier:

«Elevene skal kunne lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse» og «Elevene skal skrive tekster for hånd og med tastatur.»

Læreplan i norsk (Udir.no) 

Læreren tilrettelegger for læringsaktiviteter og avgjør når det er hensiktsmessig å bruke skjerm eller papir i undervisningen for å ivareta kompetansemålene.

Her finner du kommunens lesestrategiplan (PDF, 506 kB)

Skolene i Indre Østfold bruker digitale spill i undervisningen. Omfang, type spill og den pedagogiske bruken varierer. Noen spill brukes til å drille spesifikke ferdigheter. Andre bidrar til tekstproduksjon, sosiale ferdigheter og etisk refleksjon.

Gjennom ulike spill kan elevene lære samarbeid, kommunikasjon, kreativitet, kritisk tenkning og problemløsning. Dette er kompetanser som er sentrale i Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). 

Spill er nyttig i spesialundervisning og har mange muligheter for individuell tilpasning.

Elevenes læringsutbytte varierer ut ifra hvordan læreren designer undervisningen og hvilke aktiviteter det legges opp til i arbeidet med spillene. Læreren er ofte avgjørende i barns læringsutbytte, også ved bruk av spill i undervisningen. 

Læreplanverket (Udir.no)

Gode eksempler på praksis (GEPP)  

Gode eksempler på praksis (GEPP) er et forskningsprosjekt, der Universitetet i Oslo og fem kommuner på Østlandet deltok. Skoler i Oppegård kommune var med i prosjektet. Målet var å gi gode eksempler på praksis fra skoler der en-til-en løsning var godt etablert. 

Gepp-rapport: Undervisning i en-til-en-klasserommet

Stavanger-deklarasjonen 

Forskere har sett på hvordan digitalisering påvirker måten vi leser og forstår tekster på, og hvilke utfordringer og funn som er knyttet til dette. 

Stavanger-deklarasjonen (PDF)

DigiHand

DigiHand er forskningstudier som undersøker hvordan bruk av læringsbrett og ulike skriveverktøy påvirker elevenes håndskrift og skriveutvikling i første og andre klasse.  

DigiHand (Utdanningsnytt)

DigiHand - The emergence of handwriting skills in the digital classrooms

GrunDig 

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger har gjennomført en forskningsbasert kunnskapsoppsummering om digitalisering i grunnopplæring. Prosjektet er et samarbeid med forskere ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda.  

GrunDig - Digitalisering i grunnopplæringen (PDF)

Kan læring bli bedre med både ark og app? 

«Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler.

Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?»  

Kan læring bli bedre med både ark og app? (Forskersonen.no)

Hva sier forskningen om skjermbruk på skolen? 

Hva sier forskning om skjermbruk i skolen? Vet skolene hvordan de skal bruke skjermene til læring? Brukes de for mye?

Hvilke verktøy er det barna faktisk trenger å lære? Og blir de gamingavhengige av å bygge i Minecraft på skolebenken? 

Hva sier forskningen om skjermbruk på skolen? (Podcast fra Foreldrerådet)

Her finner du tidligere utsendt informasjon om skjermfilter (PDF, 246 kB)