Spørsmål

Høsten 2023 vedtok kommunestyret møteplan for møter i kommunestyre, råd og utvalg. Møteplanen ligger ute på kommunens hjemmeside. I livsløpsutvalget ble det satt opp totalt 7 møter for 2024. Livsløpsutvalget har ansvaret for å utrede og sørge for overordnet planlegging innenfor tjenesteområdene: Helse og omsorg, oppvekst og folkehelse. Dersom vi ser hele Indre Østfold kommunes budsjett under ett, utgjør disse tjenestene en meget stor andel av kommunebudsjettet. Da det planlagte møtet i livsløpsutvalget i februar ble avlyst, innebærer dette at det går hele 2,5 måned mellom avholdt møte i januar og neste møte som er berammet i midten av april. Mine spørsmål til ordfører er da: - Er administrasjonen forsinket og ligger etter tidsplanen i forhold til å produsere saker til livsløpsutvalget? - Eller er det sånn at vi ikke har noen utfordringer innenfor disse ansvarsområdene, og at administrasjon/politisk ledelse derfor mener det ikke er nødvendig å avholde møtet?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Hvorvidt et politisk møte, som Livsløpsutvalget, skal avlyses avgjøres ikke av administrasjonen.

Det var ikke meldt inn saker for behandling i Livsløpsutvalget i denne møterunden. Tilsvarende var det ikke meldt inn saker til behandling i Samfunnsutvalget i forrige møterunde. Det ble drøftet i saksfordelingsmøtet om disse møtene skulle avholdes uten saker på dagsorden. Det så man ingen grunn til.

Når det gjelder arbeidet innen livsløpsutvalgets område, så opplyses det fra administrasjonen at dette arbeidet går sin gang i tråd med vedtatte  politiske prioriteringer i helse- og mestringsplanen, handlings- og økonomiplanen, inklusive omstillingsprogrammet.

Spørsmål

I vinter har vi opplevd en periode med sprengkulde som nok satte mange innbyggere i en situasjon der mange også måtte prioritere mellom varme eller mat. Beredskapsmyndighetene har jo en oppfordring til hva alle innbyggerne skal ha for å klare seg selv i ett antall dager, men vi må innse at ikke alle har muligheten til å bygge seg opp ett lager med vann, mat, medisiner og alternative varmekilder. Jeg mener vi som kommune har ett ansvar for at alle våre innbyggere er trygge også i ekstraordinære situasjoner? Mitt spørsmål til ordfører er da: hvilken beredskap har vi som kommune i sånne situasjoner som langvarig sprengkulde? Har vi noen beredskapsplan/beredskap som feks ekstraordinær strømstøtte, matlager eller utlevering av ved til de som er fattig?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Takk for spørsmålet som gjelder beredskap i situasjoner som langvarig sprengkulde. Som du skriver har beredskapsmyndighetene oppfordret innbyggere til egenberedskap noe som også kommunen har på vår nettside. I våre beredskapsplaner så har vi hensyntatt mange hendelser som kan inntreffe og ramme våre innbyggere.  

Når det gjelder kuldeperioder så har kommunen ingen spesielle tiltak. Det vi har opplevd de siste ukene vil jeg kalle norsk vintervær med snø og kulde. Det vil alltid være den enkeltes ansvar for å håndtere kuldeperioder. Hvis det fører til situasjoner hvor liv og helse skulle stå i fare så kontaktes fastlege eller legevakt. Økonomiske utfordringer må den enkelte eventuelt ta opp med NAV.

Spørsmål

I en tid med stigende alvorlig kriminalitet utført av barn og unge under 18 år, legges politiets avsnitt for forebygging ned ved Indre Østfold politistasjonen. Ordføreren opplyste til Smaalenene avis i desember at han skulle ta kontakt med justisministeren om saken. 1. Har ordføreren fått svar på henvendelsen fra sine i regjeringen? 2. Når forebyggende avsnitt legges ned, hvordan har ordføreren tenkt at dette arbeidet kan kompenseres av kommunen?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Ordfører har formidlet vår bekymring knyttet til det forebyggende arbeidet hos politiet inn til Stortinget og videre derfra til regjeringsapparatet. Hvordan dette blir fulgt opp videre fra sentrale myndigheter vet vi ikke. Dette er jo et budsjettspørsmål – og alle budsjettspørsmål avklares som kjent i omstendelige prosesser. Første mulighet er Revidert statsbudsjett som legges frem før sommeren.

Når det gjelder lokalt i Indre Østfold, så har vi fått stadfestet at politiet deltar inn i SLT arbeidet som før. Det er fortsatt tre sentrale ansatte ved politistasjonen som deltar i det forebyggende samarbeidet; politikontakten, politiets forebyggende koordinator og informasjons- og tiltakskoordinator. 

Politiet har bekreftet overfor oss at de fortsatt har stort fokus på forebyggende arbeid, selv om arbeidet internt på politistasjonen er omorganisert. Vi er blitt trygget på at omorganiseringen ikke vil gå på bekostning av allerede eksisterende samarbeidsarenaer.

Det anses ikke som relevant at kommunen skal kompensere for politiets omlegging av forebyggende enhet. 

Jeg kan også nevne at på bakgrunn i bekymringer for utvikling i ungdomsmiljøer i regionen, og en økende bekymring for eget ungdomsmiljø, samt innmeldt som tema i samling med ressurspersoner for ungdom, ble det i Politiråd 20.11.23 besluttet at kommunen skal gjennomføre en kartlegging av ungdomsmiljøene. Vi vil samarbeide med KORUS Øst (Kompetansesenter for rusfeltet i region øst) og benytte metoden HKH (Hurtig Kartlegging og Handling). Møtet er en oppstart og et viktig innledende arbeid for å undersøke hva som gjelder for vår kommune. HKH bygger på samskaping og metoden skal bidra til at vi får en handlingsplan med forslag til tiltak som treffer Indre Østfold kommunes behov for forebygging og trygg oppvekst.

Spørsmål

Det vises blant annet til e-post fra Bjørn og Trude Andersen, som på vegne av foreldregruppa til barn med spesielle behov sendte en henvendelse til politikerne i kommunen. E-posten er ett år gammel. De håpet at e-posten deres kunne vekke nok interesse for saken. De ønsker et sted å bo for barna deres, som er avhengig av litt mer enn hva de aller fleste kan klare seg med. Slik saken ligger an har denne gruppen hatt møter med flere politiske partier allerede og det kan virke som om enkelte kappes om å ta opp denne saken. Det står i e-posten at de har jobbet i 6 år for å finne det best egnede prosjektet, men den største hindringen har vært å finne tomt som kan godkjennes. I vår interpellasjon i april 2023 skreiv vi "Uten å gå nærmere inn på hvorfor det har vært vanskelig å få godkjent ønsket tomt, bør dette være noe et bredt flertall av kommunens politikere er ganske samstemte om. Likeså bør kommunen fatte et bredt politisk vedtak i denne saken." "Jeg foreslår at politisk ledelse får i fullmakt til å sørge for at henvendelsen til denne foreldregruppen blir en sak til både et utvalgsmøte og kommunestyremøte før denne perioden er omme." Høyre hadde en interpellasjon om samme sak i samme møte, men fra det partiet har det vært ganske stille etter valget. Før valget og i kommunestyremøtet i april 2023 ble det enstemmig bestemt at administrasjonen skulle komme tilbake med et forslag i septembermøtet, men i septembermøtet ble ikke saken tatt opp slik det ble lovet. I novembermøtet stilte Folkets Stemme spørsmål til ordføreren om saken og da ble det lovet at den snart skulle komme til kommunestyret. Siden da har det gått fire måneder og i henhold til de som skreiv e-posten for ett år siden, har de fått beskjed om at saken deres er fra kommunens side lagt "død", men at de vil se på boliger for alle grupper som har det vanskelig. Da blir Folkets Stemmes spørsmål til ordføreren: Hvordan stiller administrasjonen seg til politiske vedtak og i denne saken vises det til interpellasjonene fra april 2023 og spørsmålet fra november 2023 til svaret fra møtet i november 2023 og når får kommunestyret saken til behandling?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Det er helt riktig at dette private initiativet har en lang historie.

I denne konkrete saken har ønske/krav om en sentrumsnær tomt i Askim vært hovedårsaken til at det har buttet. Verken tidligere Askim kommune eller nå Indre Østfold kommune, har sittet på sentrumsnære tomter i Askim som kan legges inn i prosjektet og som statsforvalteren og Husbanken samtidig har støttet. Det er gjort framstøt mot private tomteeiere uten at en har kommet i mål.

Kommunen har forsøkt å åpne mulighetsrommet for tomtealternativer utenfor Askim sentrum uten at det er landet på løsninger. Det er kjent at foreldregruppa har rettet en konkret henvendelse til en utbygger for å se på muligheten for å kjøpe 8 boliger og en base i et slikt prosjekt. For å få investeringstilskudd og momskompensasjon i prosjektet må kommunen være søker/avtalepart i saken.

Prosjektet ble i november meldt inn som prosjekt i Husbanken og Husbanken bekreftet 20. desember mottakelse av forespørselen om investeringstilskudd. Denne søknaden må videre følges opp med å svare ut plankrav i form av 

-        Oppdatert kunnskapsgrunnlag

-        Beskrivelse av dagens bo- og tjenestetilbud

-        Beskrivelse av brukermedvirkning

-        Beskrivelse av hvordan investeringer og drift er ivaretatt i vedtatt årsbudsjett/ økonomiplan

-        Foreta helhetlige behovsvurderinger 

Ikke minst må det legges fram konkrete planer, kostnadsberegninger, tegninger, avtaler osv. 

Indre Østfold kommune hadde et tre timers markedsmøte med private aktører/utbyggere tirsdag 27. februar 2024. Invitasjonen ble også oversendt en representant fra foreldregruppa og det deltok flere representanter på møtet med markedsaktørene. 

I markedsmøtet, hvor jeg selv var, ble det konkret formidlet til aktørene at dette prosjektet står først av behovene framover, og at Indre Østfold kommune vil henvende seg til markedet for å avklare interessen for å gå inn i dette prosjektet for å få flere interessenter på banen. 2 representanter for foreldregruppa hadde i etterkant av dette møtet også et møte med kommunen. Kommunen opplevde tilbakemeldingen fra foreldrene som svært positiv.

Spørsmål

På vegne av partiene Høyre, Venstre og Krf har jeg følgende spørsmål til ordfører: Den 14 kilometer lange strekningen av ny E18 fra Retvet til Vinterbro er den siste av i alt 9 delprosjekter for utbygging av motorvei fra Ørje til Vinterbro. E 18 er en tungt belastet og en viktig stamvei, og Statens Vegvesen skriver selv på sine nettsider at målet med denne utbyggingen er økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og miljøgevinst ved å lede tungtrafikken utenom tettstedene. Planarbeidet har pågått i årevis, kostet flere hundre millioner kroner, men ble midlertidig satt på pause pga uenighet om bompengefinansiering – noe som nå ikke lenger er noe problem etter positive vedtak i kommunestyrene i både Nordre Follo og Ås kommuner. Ansvaret ligger nå hos Regjeringen, og vårt spørsmål til ordfører er derfor: Vil ordfører ta et initiativ til et møte mellom ansvarlig statsråd og ordførere fra samtlige berørte kommuner langs E18-aksen Retvet – Vinterbro? 

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Jeg er glad for at det er tilnærmet full politisk enighet hos oss om at E18 må fullføres så raskt som mulig.

Dette er en av de sakene vi fra Indre Østfolds side har hatt et helt spesielt fokus på siden vi blei ny kommune – og det er blitt jobbet tett både mot våre nabokommuner og mot sentrale myndigheter for å få dette til. Det har også blitt presset på gjennom Indre Østfold Regionråd og Osloregionen for å få fullført veien.

Det siste halvåret har det vært 3 møter med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet, der vi har både har møtt Samferdselsminister og andre fra politisk ledelse i departementet.

Fokus på disse møtene har både vært at strekningen må videreføres i den nye NTP’en og at departementet må sørge for at veien blir realisert selv om det skulle vise seg at det ikke oppnås full lokal enighet. Dette er tross alt en viktig nasjonal transportåre.

Senest sist uke var det et møte i departementet som vi hadde tatt initiativ til sammen med våre nabokommuner.

Det er mitt klare håp og tro at strekningen Retvet – Vinterbro fortsatt ligger inne i NTP når regjeringen legger frem sitt forslag for Stortinget før påske.

Spørsmål

I Smaalenene Avis ble det for en kort tid siden skrevet om problematisk saksbehandling av klagesaker i IØR, noe som tydeligvis skyldes manglende saksbehandlingskompetanse da IØR har kontaktet advokat for å forestå slikt arbeid. Regningen går ifølge IØR inn under selvkostprinsippet og skal blant annet belastes innbyggerne i IØK. Ut fra de svarene daglig lederi IØR gir, har man ikke engang innhentet pris på advokathonorarer, altså blir regningen som sendes til innbyggerne foreløpig ukjent, er det akseptabelt at det ikke er innhentet pris fra flere aktører? Folkets Stemme trodde det var en selvfølge at ansatte i IØR sin administrasjon hadde saksbehandlingskompetanse, og stiller nå spørsmål knyttet til ansettelsesvilkårene og krav til kompetanse. Det er sterkt beklagelig å lese de bekymringer Knut J. Herland, leder i klagenemnda fremsetter om manglende saksbehandling, altså at det er manglende kompetanse i IØR til å forestå saksbehandling. Vårt spørsmål til ordfører er: - Hvilke grep skal kommunen/e iverksette for å bedre forholdene i IØR, og hvilke krav stiller Indre Østfold kommune til sine politisk valgte representanter i styret til IØR som ansvarer for de grep som må iverksettes? - Vil kommunen/e sette en stopper for IØR sine grep knyttet til engasjement av advokat for å iverksette nødvendig saksbehandling av klagesaker slik at innbyggerne i IØK ikke får ytterligere økonomisk belastning? - Slik saken står kan det tydeligvis konstateres at administrasjonen ikke har nødvendig saksbehandlingskompetanse, da blir spørsmålet til ordfører om engasjement av advokat uten å innhente tilbud på pris fra flere er i samråd med styret? Det vises til uttalelse fra daglig leder i IØR som uttaler at han ikke har kjennskap til totalsummen for et slikt engasjement

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Hvilke grep skal kommunen/-e iverksette for å bedre forholdene i IØR, og hvilke krav stiller Indre Østfold kommune til sine politisk valgte representanter i styret til IØR som ansvarer for de grep som må iverksettes. 

Svar:

• Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret er et kollegialt organ, der hver av medlemmene sitter med et personlig ansvar. Valgkomiteen, som består av ordførerne fra de tre eierkommunene, innstiller på styresammensetning på grunnlag av en kompetansevurdering. Representantskapet velger styret. Den enkelte kommune har derfor ikke sine egne representanter i styret.
• Indre Østfold kommune, sammen med de to øvrige eierkommunene, utøver myndighet gjennom representantskapet. Representantskapet kan sette krav til styret. I tillegg til representantskapsmøtene har kommunene andre uformelle arenaer med selskapet, som eiermøter, der styringssignaler kan formidles til selskapet.
• Når det gjelder spørsmål om selskapets håndtering av klager, så har det blitt gjennomført eiermøter, også med deltakelse fra klagenemndas medlemmer, for å få en redegjørelse om arbeidet med klagesaksbehandling og for å meddele kommunenes forventninger. Fra eierkommunene har vi vært utålmodige ift å få dette på plass. Jeg opplever nå at styret og styreleder tar denne saken på største alvor.

Vil kommunen /-e sette en stopper for IØR sine grep knyttet til engasjement av advokat for å iverksette nødvendig saksbehandling av klagesaker slik at innbyggerne i IØK ikke får ytterligere økonomisk belastning.

Svar:

• Som flere av våre selskaper har IØR en liten administrasjon. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig å kjøpe inn tjenester for å tilføre kompetanse og/eller gi nødvendig veiledning. Tidligere i år har det blitt gjennomført et eiermøte der eierne har kommet med en forventning om at denne kompetansen skal bygges opp i selskapet.
• Et vesentlig formål med å innhente ekstern kompetanse nå, er, i tillegg til å veilede i de aktuelle sakene, å utarbeide malverk og å kurse de ansatte i klagesaksbehandling og aktuelt lovverk. Det vil også tilrettelegges for kursing av klagenemdas medlemmer.

Slik saken står kan det tydeligvis konstateres at administrasjonen ikke har nødvendig saksbehandlingskompetanse, da blir spørsmålet til ordfører om engasjement av advokat uten å innhente tilbud fra flere er i samråd med styret? Det vises til uttalelse fra daglig leder i IØR som uttaler at han ikke har kjennskap til totalsummen for et slikt engasjement.

Svar:

• IØR er, som et offentligrettslig organ, underlagt lov om offentlige anskaffelser. IØR forholder seg til at kjøp av tjenester skal skje i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.
• IØR er medlem hos samfunnsbedriftene, som er den største arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale selskaper. Samfunnsbedriftene ga IØR råd om valg av juridisk bistand i arbeidet med klagesaksbehandling. Daglig leder i IØR har informert om at det ble foretatt en direkte anskaffelse overfor leverandøren, under forutsetning av at leveransen lå under grenseverdien for anskaffelser. Selv om daglig leder ikke kunne opplyse om det eksakte beløpet da spørsmålet kom, var det altså under grenseverdien for direkte anskaffelser.

Spørsmål

I denne politiske møterunden har det vært gitt en nyttig orientering om ressursbruk og utfordringer i Barnevernet. Det er forståelse for at det er press på ansatte og spesielt ledere som må støtte opp nedover i organisasjonen. Det er også forståelse for at det er behov for å tiltrekke seg stabile nyansettelser og ressurser. 

Riktig kompetanse er relevant mtp omstillingsprogrammet vi nå er inne i. Jeg har derfor noen spørsmål knyttet til spesialkompetanse saksbehandlere i Barnevernet har på psykisk vold. 

Psykisk vold er noe vi i kommunen har jobbet med gjennom handlingsplanen «Du ser det ikke før du tror det». Kartlegging nasjonalt har vist at Barnevernet flere steder i landet har for lite kompetanse på psykisk vold i nære relasjoner. Vi har den siste tiden vært vitne til flere partnerdrap, blant flere av tilfellene der partnerdrap skjer er det kjent at psykisk vold har vært del av relasjonen over tid forut for handlingen. Mange som lever under psykisk vold og kommer seg ut står i fare for eget liv, fordi avvisning og å bryte voldssirkelen er en trigger for handlinger som kan gi fatale konsekvenser. De som nødvendigvis ikke mister livet kan oppleve å miste helse, omsorgsevne og mulighet for å bidra stabilt i arbeid. Og barn som lever i dette bærer de usynlige traumene videre i livet med de skadene det innebærer å rette opp. Konsekvensene av psykisk vold har med andre ord mange nyanser og konsekvenser som må tas på alvor. 

Derfor lurer jeg på følgende: 
1) Hvilken spesialkompetanse har Barnevernet og deres saksbehandlere på psykisk vold, spesifikt saksbehandlere som møter familiene og barn i sine undersøkelser? 

Kunnskap om psykisk vold er i praksis kunnskap om å forstå den usynlige dynamikken i familieforhold som påvirker barn. Noe som er helt nødvendig for å evne å skille saker som klassifiseres som høykonfliktsaker og saker der det faktisk utøves vold uten blåmerker. 

Derfor lurer jeg på følgende: 
2) Hvordan jobber Barnevernet med å kartlegge dette kompetansehullet og fylle eventuelle gap der det er nødvendig? 
3) Hvordan jobber Barnevernet med å tiltrekke seg OG beholde - ikke bare relevant utdannelse, men mennesker med bred ERFARING, for å forstå det kompliserte bildet av psykisk vold - og hvordan dette påvirker barn? 

I vår kommune har vi styrket oss med å ha en egen voldskoordinator deltid som også er tilknyttet krisesenteret. Dette er helt i tråd med det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig i arbeidet mot vold. Dette håper jeg vi fortsatt vil støtte opp under i et samlet kommunestyre i fremtiden. Derfor er det relevant å få innsikt om: 
4) Hvordan benyttes voldskoordinatoren som ressurs på tvers av tjenestene i kommunen

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Samlet svar på spørsmålene:

Voldskoordinator har følgende oppgaver.

•            Lede voldskonsultasjonsteam; et team der ledere kan søke når de identifiserer vold i nære relasjoner. Dette består av fagpersoner med voldskompetanse.

•            Sikre undervisning i skole og barnehage, og støtte til de som underviser

•            Bistå ledere når de skal implementere kunnskap om vold i nære relasjoner i sine tjenester.

•            Lede voldsforebyggende team

I 2023 ble f.eks TryggEst etablert i samarbeid med Helse og mestring. TryggEst er utviklet for å hjelpe kommunen til å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen. 

Om lag 30% av meldingene som barnevernet mottar knyttes til vold eller høyt konfliktnivå. Barnevernet har spesielle og tilpassede arbeidsmetoder som tas i bruk når man jobber med voldsproblematikk. Man planlegger eksempelvis ofte samordnede aksjoner hvor alle deler av arbeidet er godt koordinert med aktuelle samarbeidspartnere som politi, barnehus og krisesenter. Det er et stort spenn i type voldssaker og ulik alvorlighetsgrad. Metode tilpasses i hver enkelt sak ut fra konkrete risikovurderinger. 
Barnevernleder opplyser at barnevernet har god kompetanse på temaet vold, inkludert psykisk vold.

Spørsmål

Historisk har det vært et tilbud for lysbehandling til denne gruppen pasienter i Indre Østfold som distrikt i 40 år. Tilbudet var først etablert ved Edvin Ruud. Dette tilbudet ble lagt ned. 

Da etablerte den lokale avdelingen av Psoriasis- og Eksemforbundet (PEF) eget tilbud i lokalene til Gamle Askim bad. Apparater til lysbehandling ble da anskaffet av oppsparte midler, en lege som nå er pensjonert tok det helsefaglige ansvaret og foreningen selv sto for bemanningen på dugnad. 

Det er nå 100 pasienter i Indre Østfold med behov for regelmessig lysbehandling. Foreningen har apparatene som kreves, men mangler faglig helsepersonell slik Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) krever. De krever at det skal være en ansvarlig hudlege for tilbudet og autorisert helsepersonell til stede i åpningstiden og betjene apparatene. Økonomien til den lokale foreningen PEF strekker ikke til å dekke dette kravet. 

Den lokale foreningen av PEF Indre Østfold har henvendt seg til kommunen for å få hjelp til å re åpne tilbudet ved Askim gamle bad. Apparatene som er innkjøpt av foreningen er til disposisjon.

Hjelpen som etterspørres er å få på plass den helsefaglige kompetansen som DSA krever for drift av slikt lysbehandlingstilbud som omtalt over. Det er sendt inn forespørsel til kommunen ved ordfører og ledelsen for helsehuset sist 24.05.2023 fra foreningen. Disse henvendelsene omhandler muligheten for at kommunen kan bistå med den kompetansen som kreves for å starte opp igjen tilbudet i Askim. Det er ikke kommet svar på de gjentatte henvendelsene som er sendt. 

Spørsmål til ordfører: 

• Har ordfører undersøkt muligheten til å imøtekomme forespørslene fra PEF om å gi bistand til å gjenåpne tilbud om lysbehandling i Askim?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Lysbehandling ligger under ansvarsområdet til spesialisthelsetjenesten. I Norge utføres lysbehandling både på sykehus og i kommuner. For innbyggere i Indre Østfold, som sokner til Helse Sør-Øst, er Oslo Universitetssykehus nærmeste sykehus som utfører behandlingen. I tillegg kan man få lysbehandling hos privatpraktiserende hudleger i nærliggende kommuner, som Moss og Nordre Follo. Grunnet store geografiske avstander har man i Helse nord valgt å tilby lysbehandling i enkelte kommuner, men da i lokaler med tilknytning til spesialistleger.

Regler for bruk av lysbehandling faller under forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften). Lysbehandlingen i Indre Østfold ble inntil i fjor drevet av PEF i lokaler på Østfoldbadet. Ovennevnte strålevernforskrift for strålevern gjør at forbundet ikke lenger kan drifte tilbudet.

Strålevernforskriftens § 47 bokstav d sier at hvem som skal behandles med lysbehandling og hva slags doser som skal gis må vurderes av hudlege. § 48 og 49 sier at personell som betjener stråleutstyret må være helsepersonell med apparatspesifikk opplæring og strålevernkompetanse. § 48 og 49 sier også at virksomheten skal sørge for at personell får årlig opplæring og faglig oppdatering i strålevern og strålebruk tilpasset den enkeltes arbeidsoppgaver. Til sist bør det trekkes frem at forskriftens § 53 og 54 stiller krav til jevnlig utstyrskontroll og kalibrering.

Med det antallet personer som oppgis å være i behov av lysbehandling i Indre Østfold kommune i dag vil det være behov for å fristille et årsverk for å ivareta lysbehandlingen, sørge for pasientlogistikk og oppfølging av forskriftens bestemmelser. Det vil i tillegg være behov for å stille lokaler til disposisjon. Den mest naturlige lokasjonen for tilbudet er på kommunens Helsehus.

Per i dag finnes det ingen hudlege med praksis i Indre Østfold kommune. Det er i 2023 meldt ønske fra kommunen til Helse SørØst om tildeling av flere spesialisthjemler i regionen. Ved siden av gynekolog, så har hudlege spilt inn av oss som høyeste prioritet. Det vil være helt naturlig å se lysbehandling i sammenheng med en mulig spesialistpraksis. Ledelsen ved Sykehuset Østfold har lovet å være døråpner for å få flere avtalespesialister til Indre Østfold, og i samtale med konstituert direktør sist uke kunne kan bekrefte at det jobbes aktivt med dette fra sykehusets side.

For å opprette et desentralisert tilbud i dag må det eventuelt inngås en avtale med en hudlege som har praksis i en annen kommune.

Etablering av et tilbud om lysbehandling i kommunal regi må antas å ha en kostnad på minimum 1 million kroner per år. Dersom kommunen etablerer et slikt tilbud finansierer vi i realiteten et tilbud som skal ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Jeg utfordret i forkant av fjorårets budsjettbehandling vår egen administrasjon om å se på muligheten til å prioritere dette. Det klarte ikke administrasjonen å finne rom for i budsjettforslaget for 2024. 

Spørsmål

I nasjonal trusselvurdering for 2024 utarbeidet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) går det tydelig frem en betydelig sikkerhetstrussel fra Kina., og at trusselen vil tilta i de nærmeste årene. 

Kina har et ønske om økt kontroll over forskning og posisjonering i Arktis. Dette gjør Norge til en tilgjengelig etterretnings- og påvirkningsmulighet for Kina. 

I rapporten peker også PST på at «den kinesiske partistaten jobber gjennom norske lokalpolitikere og næringslivsaktører for å fremme sin utenrikspolitikk og omgå nasjonale beslutningsprosesser». 

Spørsmål til Ordfører: 
1. Finnes det avtaler mellom Indre Østfold Kommune og kinesiske aktører eller myndigheter? Hvis ja, hva er innholdet i avtalen(e), hvilken sikkerhetsrisiko kan dette utøve, og vil avtalen umiddelbart opphøre eller settes på hold basert på PST’s anbefalinger? 

2. Finnes det tilsvarende avtaler med andre aktører som er nevnt i PST sin trusselvurdering for 2024? 3. Er det innad i kommunen oppdaget trusler eller aksjoner/handlinger mot Indre Østfold Kommune, spesielt fra de nevnte aktører?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Som ordfører setter jeg stor pris på at vi bor i et samfunn preget av åpenhet, der Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Norges primære innenriks etterretning- og sikkerhetsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, spiller en viktig rolle. På samme måte har vi Etterretningstjenesten (E-tjenesten), som er ansvarlig for utenlandsetterretning og rapporterer til forsvarssjefen. E-tjenestens arbeid strekker seg over både sivile og militære spørsmål. Videre bidrar Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som fungerer som Norges direktorat for forebyggende nasjonal sikkerhet, vesentlig til landets beskyttelse mot spionasje, sabotasje, terrorisme og komplekse trusler.

Det er av avgjørende betydning at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), PST og E-tjenesten deler sine trusselvurderinger med oss. Dette sikrer at vi er informert om de potensielle farene og sårbarhetene som kan true vår nasjonale sikkerhet. Det er et sentralt budskap i NSM Risiko 2023 at nasjonal sikkerhet er et felles ansvar. Dette betyr at både myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner har en rolle å spille i å sikre landets sikkerhet mot ulike trusler, inkludert cyberangrep, terrorisme, spionasje og andre former for uønsket aktivitet.

 1.      Finnes det avtaler mellom Indre Østfold Kommune og kinesiske aktører eller myndigheter? Hvis ja, hva er innholdet i avtalen(e), hvilken sikkerhetsrisiko kan dette utøve, og vil avtalen umiddelbart opphøre eller settes på hold basert på PST’s anbefalinger?

Indre Østfold kommune har ikke noen direkte avtaler verken med kinesiske myndigheter eller direkte med selskaper, som DJI som produserer droner eller det kinesiske selskapet Hikvision som produserer overvåkningskameraer som er nevnt i NSMs rapport «Risiko» 2024. 

Indre Østfold benytter produkter fra begge disse leverandørene igjennom avtaler med norske selskaper. Jeg vil understreke at norske myndigheter ikke har lagt ned forbud mot disse leverandørene. 

Teknologien og andre produkter som brukes verden over, produseres i Kina. Kinesiske produkter og teknologi er svært tilgjengelig og konkurransedyktig på verdensmarkedet.

Kinesisk teknologi, spesielt teknologi som er koblet til internett, kan utgjøre en økt risiko. Bekymringen er knyttet til at det kan finnes skjulte bakdører som igjen kan utnyttes til etterretningsvirksomhet.  

Administrasjonen har forsikret meg om at overvåkningskameraer fra Hikvision som benyttes i kommunens innbyggertorg og bibliotek i forbindelse med at innbyggerne kan låne bøker uten åpningstidene såkalt “meråpent løsning”, ikke har tilgang til internett. All data og kommunikasjon skjer i et lukket nettverk og lagres lokalt. Leverandøren av løsningen opplyser på sine nettsider at de arbeider med å finne alternative tekniske løsninger. 

Kommunen har et fåtall DJI-droner. Det bemerkes at norsk politi benytter droner fra samme produsent og at det i 2022 ble gjennomført såkalt penetrasjonstester, det vil si en hackertesting, av utstyret underveis i anskaffelsesprosessen, ifølge justisminister Emilie Enger Mehl.
Utstyret fra DJI var det som skåret best i disse testene og Politidirektøren har understreket at det er gjort en konkret vurdering av landrisikoen knyttet til bruk av DJI-droner, og PSTs trusselvurderinger er lagt til grunn. 

I mars 2023 besluttet administrasjonen et forbud mot bruk av TikTok og Telegram på kommunens tjenestetelefon, arbeidstelefon og kommunens IT-utstyr som nettbrett og PCer som har vært installert på mange mobiltelefoner. TikTok eies av det kinesiske selskapet Bytedance og Telegram som opprinnelig kom fra Russland.

Administrasjonens beslutning i mars 2023 var basert på Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet foretok en vurdering av om det bør innføres tiltak, gis råd eller retningslinjer i Norge knyttet til blant annet TikTok og Telegram.  

NSM vurderte at det medfører høy risiko dersom appene eller nettsidene benyttes på mobiltelefoner, nettbrett og PCer som har tilgang til kommunens IT-utstyr.

Beslutningen om forbud av TikToK på kommunens mobiltelefoner er hjemlet i personvernforordningen artikkel 32, som sier at behandlingsansvarlige (kommunedirektøren) og databehandleren skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen. 

Alle mobiltelefoner samler inn mye informasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) peker på utfordringen med mulig kommersielt videresalg av slike data, samt at TikTok samler inn mye data som man ikke forstår formålet med og hva disse dataene skal benyttes til. Det kan utgjør en risiko.

 Administrasjonen følger råd og retningslinjer som gis fra statlige myndigheter. Når det gjelder overvåkningskameraer fra Hikvision som benyttes til meråpent bibliotek, arbeider leverandører med å kunne tilby en ny løsning. Å bytte løsning vil medføre en ekstra utgift i størrelsesorden kr 400.000 til 500.000 i anskaffelse. Å avslutte en gyldig avtale vil ha juridiske implikasjoner. Kommunens avtale knyttet til meråpent vil ikke umiddelbart opphøre eller settes på hold. Administrasjonen vurderer det dithen at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i dagens løsning, samt at leverandøren har gitt sine forsikringer knyttet til sikkerhet.
 

2. Finnes det tilsvarende avtaler med andre aktører som er nevnt i PST sin trusselvurdering for 2024?

PST sin trusselvurdering nevner ikke spesifikke selskaper, slik NSM sin risiko 2024 gjør. I PST sin trusselvurdering nevnes ulike stater. Indre Østfold kommune har ingen avtaler knyttet til de
stater som er nevnt i trusselvurderingen. 

 3. Er det innad i kommunen oppdaget trusler eller aksjoner/handlinger mot Indre Østfold Kommune, spesielt fra de nevnte aktører?

Nåsituasjonen knyttet til informasjonssikkerhet i Indre Østfold kommune reflekterer en stadig økende kompleksitet og trusselnivå. Kommunen har opplevd tjenestenektangrep såkalt Ddos-angrep, og det er en pågående trussel som kommunen må være forberedt på å håndtere også i fremtiden.  

På generelt grunnlag så forekommer det jevnlig forsøk på uautorisert tilgang eller angrep fra ulike former for trusler på internett. Dette kan inkludere automatiserte skanninger som søker etter kjente sårbarheter eller sikkerhetshull i brannmurer eller andre sikkerhetsmekanismer. Disse skanningene kan være en del av et bredere angrepsforsøk eller bare en del av en generell innsats for å kartlegge og identifisere sårbare systemer på internett. 

Det er derfor viktig for organisasjoner å være proaktive med å opprettholde sikkerheten til sine nettverk og systemer ved å implementere robuste sikkerhetstiltak, inkludert oppdaterte brannmurer og sikkerhetsoppdateringer. 

I tillegg mottar kommunen, som mange andre kommuner og virksomheter, en rekke forsøk på phishing/nettfiske, noe som ytterligere understreker behovet for å opprettholde en høy standard for informasjonssikkerhet. 

Hvem som eventuelt står bak disse handlingen, kan man ikke med sikkerhet si. Ordfører kan ikke
spekulere i dette, da man ikke har et tilstrekkelig faktagrunnlag. Ordfører henviser til den informasjon som er åpen i de tre offentlige trussel- og risikovurderinger som utgis i første kvartal hvert år. 

Cyberoperasjoner utføres av profesjonelle organisasjoner som opererer på globalt nivå. Disse organisasjonene distribuerer løsepengevirus og skaffer inntekter igjennom det, tyveri av personlig informasjon og økonomisk svindel er andre områder som benyttes til å finansiere denne virksomheten.

I tillegg til kriminelle aktører opererer også statlige aktører. Formålet med slike operasjoner kan være å samle inn etterretningsinformasjon, påvirke politiske prosesser eller å destabilisere.

Administrasjonen arbeider løpende med å styrke kommunens motstandskraft mot slike trusler. Det eksisterer beredskapsplaner knyttet til elektronisk kommunikasjon. Disse planene er utformet for å sikre effektiv håndtering av hendelser og rask gjenoppretting av tjenester i tilfelle av cyberangrep eller andre sikkerhetsbrudd.

Administrasjonen markerer hvert år den nasjonale sikkerhetsmåneden.  Dette er et viktig tiltak for å styrke folkevalgte og ansattes bevissthet og kompetanse når det gjelder å gjenkjenne og håndtere blant annet phishingforsøk. Dette er avgjørende for å redusere risikoen for vellykkede angrep. 

Administrasjonen jobber kontinuerlig med å implementere organisatoriske- og tekniske tiltak for å styrke sikkerheten. Dette inkluderer regelmessig oppdatering av prosedyrer, innføring av teknologier som styrker sikkerheten, og gjennomføring av risikovurderinger og sårbarhetsanalyser samt opplæringstiltak. 

Administrasjonen setter alltid krav om databehandleravtaler ved anskaffelser av løsninger hvor data lagres utenfor kommunen.  Løsninger som tilbys i markedet har ofte komplekse leverandørkjeder, hvor det kan være mange ulike underleverandører.  Angrep i verdikjeden er en trussel som alltid er til stede.  I databehandleravtalene har databehandler en varslingsplikt til kommunen, knyttet til sikkerhetsbrudd og endringer i underleverandører. 

Kompleksiteten på dette området, gjør det nødvendig å samarbeide på tvers av kommunegrenser og forvatningsnivåer. Kommunen deltar aktivt i DigiViken og har et nært samarbeid med de øvrige eierkommunene til IKOMM AS. Deling og utveksling av erfaringer og kunnskap er nødvendig.

Kommunestyret vil få en forvaltningsrevisjon om IKT-sikkerhet til behandling før sommeren. Østre Viken kommunerevisjon har gjennomført revisjoner der de har vurdert kommunens IKT-sikkerhet opp mot Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSM) grunnprinsipper for informasjonssikkerhet, og vil legge frem sine funn og anbefalinger.

Forvaltningsrevisjonen gir en muligheten til å evaluere nåværende praksis og identifisere eventuelle områder for forbedring når det gjelder IKT-sikkerhet. NSMs grunnprinsipper er etablert for å sikre at informasjon og data blir behandlet på en trygg og forsvarlig måte, og revisjonen gir kommunen en verdifull mulighet til å sikre at de følger beste praksis på dette området.

I løpet av 2024 vil en ny lov om digital sikkerhet tre i kraft. Denne loven er utformet for å sikre at grunnleggende krav til digital sikkerhet blir oppfylt av virksomheter som leverer samfunnsviktige tjenester. 

Dette representerer et betydelig skritt fremover i å styrke landets digitale infrastruktur og beskytte mot potensielle trusler og angrep.

Hensikten med loven er flerdelt. For det første skal den bidra til å forebygge, avdekke og motvirke uønskede hendelser i nettverks- og informasjonssystemer som brukes for å levere samfunnsviktige tjenester og digitale tjenester. Dette inkluderer å styrke sikkerheten til kritiske infrastrukturer som energi- og vannforsyning, helsevesen, transport og finansielle tjenester, som alle er avhengige av pålitelige og sikre digitale systemer for å fungere effektivt.

I tillegg til å fokusere på nettverks- og informasjonssystemer, legger loven også til rette for økt sikkerhet i IKT-produkter, IKT-tjenester og IKT-prosesser. Dette innebærer å sette strenge krav til sikkerhetsstandarder og praksis for utvikling, implementering og vedlikehold av digital teknologi. 

Den nye loven om digital sikkerhet representerer derfor en viktig milepæl i arbeidet med å styrke nasjonal sikkerhet i den digitale tidsalderen. Ved å etablere klare retningslinjer og krav til digital sikkerhet, bidrar loven til å bygge et tryggere og mer robust digitalt samfunn som er bedre rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer innenfor cyberdomenet. 

Avslutning

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å belyse et viktig punkt som er gjennomgående i de nasjonale sikkerhetsvurderingene.
Det er en økende aktivitet knyttet til påvirkningsoperasjoner. NSM, PST og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) har gjort risikovurderinger som peker på dette som en økende trussel.

Som folkevalgte og ansatte er det viktig at vi er oppmerksomme på denne typen operasjoner. Påvirkningsoperasjoner er strategiske handlinger for å forme folks oppfatninger, holdninger og handlinger. De kan komme i mange former, fra propaganda og desinformasjon til manipulasjonsteknikker som utnytter psykologiske prinsipper.

Fremmede etterretningstjenester bruker sine cyberkapasiteter mot politiske myndighetsmål i Norge for å innhente informasjon om holdninger, beslutningsprosesser og standpunkt i saker av betydning for sitt land. 

Dette skjer gjennom at det spres falske nyheter for å svekke folks tillit til media, offentlige myndigheter, eller andre viktige samfunnsinstitusjoner. 

Vi må erkjenner at påvirkningsoperasjoner forekommer og vi må ta nødvendige forholdsregler. Dette betyr å være kritiske til all informasjon vi mottar, forsikre oss om at den kommer fra pålitelige kilder, og være oppmerksomme på tegn til manipulasjon. 

Et særlig område der vi må være på vakt, er sosiale medier. Her finner man manipulativ informasjon, ofte gjennom innlegg som spiller på følelser og skaper polarisering. Disse innleggene kan være designet for å fremme bestemte agendaer eller ideologier, og de utnytter ofte folks sterke følelsesmessige reaksjoner for å spre seg raskt og bredt. 

Derfor må vi alle uavhengig av rolle, utvise en digital dømmekraft på sosiale medier. Vi må lære å identifisere tegn på manipulasjon, som overdreven polarisering, overdreven følelsesmessig appell og manglende faktabasert argumentasjon. 

Ved å være oppmerksomme på slike tegn og ta oss tid til å verifisere informasjonen vi kommer over, kan vi beskytte oss selv og andre mot manipulasjon. 

Min vurdering er at vår administrasjon arbeider planmessig, strukturert og følger fortløpende med på trusler og farer som gjelder informasjonssikkerhet. Dette gjør administrasjonen for å sikre både innbyggernes, ansattes og de folkevalgtes informasjon. Det skaper trygghet for oss som folkevalgte.