Denne kvartetten stortrives i Indre Østfold. Fra venstre: Linda Hagvall, Elvira Hagvall-Olsen (9), Magnus Olsen og Nicolai Hagvall-Olsen (11).

Tekst og foto: Kari Kløvstad. Denne artikkelen er en del av femte utgave av På kornet som publiseres juni 2026.

Det er et yrende liv på stadion i Spydeberg denne ettermiddagen. Barn og fotballer spretter på alle kanter. Små heiagjenger står langs sidelinjene og det piper i dommerfløyter.

Midt i det hele finner vi Linda Hagvall i gul vest med teksten «Fair play». Hun har tatt på seg oppgaven som kampvert, har tatt i mot bortelaget og skal holde et øye med at alle oppfører seg skikkelig. Nå kommer Magnus Olsen og datteren Elvira (9) med en nystekt vaffel fra kiosken, mens sønnen Nicolai (11) står i mål for Spydeberg, som denne kvelden spiller mot Ørje. 

Fotball er en av flere aktiviteter familien Hagvall/Olsen er opptatt med, og det finnes mange muligheter i kort avstand fra der de bor.

Linda Hagvall har tatt på seg å være kampvert. Nå har hun tatt imot bortelaget, og ellers er det lite å gjøre. Elvira vil gjerne ha med pappa, Magnus Olsen, til kiosken. De veksler også noen hyggelige ord med Trond Nessestrand, som er lederen til Magnus på jobben.

Ville ikke bo seg i hjel

Magnus Olsen kommer fra Drøbak, og familien bodde der tidligere. Boligprisene ble avgjørende for at de så seg om etter et annet sted.

Vi ville ikke bo oss i hjel, men heller gjøre andre ting for pengene. Først så vi litt på Ski, men der kostet det også mye, så da landet vi på en tomannsbolig i Askim. Broren til Magnus leide hus i Mysen, så da ble det ikke så skummelt, for da hadde vi noen vi kjente i nærheten, forteller Linda, og Magnus nikker. 

Dette var for sju år siden, og nå er alle fire godt inkludert i nærmiljøet.

Trives i nye jobber

Den første tiden familien bodde i Askim, pendlet begge foreldrene til jobbene de hadde i Vestby. Men de ville gjerne ha noe nærmere hjemmet.

Under koronaperioden ble jeg kontaktet av NAV med spørsmål om jeg kunne arbeide i barnehage, og jeg har aldri sluttet, sier Magnus, som i dag er barne- og ungdomsarbeider i Båstad. 

Tidligere hadde han sitt eget firma innen lys og lyd.

Jeg ser mye mer til ungene mine nå enn da jeg var selvstendig næringsdrivende, og det er mindre stress.

Linda er helsefagarbeider på Løkentunet sykehjem i Askim og trives godt. Mens hun står på sidelinjen og følger med, kommer en kollega bort og slår av en prat. Sykepleieren er mor til en spiller på et annet lag.

Navnet røper at Linda Hagvall opprinnelig er svensk, men det er vanskelig å høre på språket. Hun vokste opp i Vänersborg, og kom til Oslo som 19-åring for å jobbe.

For meg som kommer fra landet, er Askim nesten en storby, sier Linda og smiler. Hun setter stor pris på det gode samholdet blant folk i kommunen, som familien på fire også er blitt en del av.

Er det noe du savner?

Linda tenker seg om.

Det er langt til havet. I Drøbak hadde vi kort vei. På den annen side er det fine innsjøer her, der vi drar ut for å bade.

I første omgang sto Nicolai i mål for Spydeberglaget.

Samhold og korte avstander

Magnus har spilt fotball både i Drøbak og for Follo. Nå nøyer han seg med å være pappa på sidelinjen.

Tilbudet når det gjelder aktiviteter er stort, og det finnes noe for alle. Det aller fineste er at det er samhold på tvers i kommunen. Barn som spiller fotball på Askim, Spydeberg eller Slitu, kan ha det bra sammen på fritiden. Det gjelder også om de går på forskjellige skoler. Avstandene er korte, så de kan sykle hit og dit, sier Magnus.

Da datteren Elvira begynte på karate, ble Magnus med. Det siste året har datteren spilt volleyball i stedet, mens pappa fortsatt befinner seg på matta, og trives sammen med treningskameratene.

Elvira er både opp og ned, og har startet forhandlingene om å få spille fotball.

Kort vei til skolen

Elvira hopper og spretter på sidelinjen, og gjør et overslag, som en ekte turner. Volleyball har vært greit, men hun kunne tenke seg å løpe etter en ball også. Foreldrene tror de får ta en prat om hva det blir til høsten. 

Mens Magnus heier på Roma og Linda ikke er så fotballinteressert på høyere nivå, er Elvira krystallklar.

Jeg er Liverpool-supporter, akkurat som onkelen til pappa. Han har til og med egen kopp. Og så heier jeg på Nusa. Han spiller på landslaget, fastslår 9-åringen.

Kampen på banen går mot slutten. I den siste omgangen har Nicolai vært utespiller, der han liker seg best. Begge de to barna er enige om at noe av det beste ved å bo der de bor, er at de har veldig kort vei til skolen.

Det meste av fritiden til familien går med til å være sammen. Begge foreldrene liker også å løpe, og når de kommer hjem skal Magnus ta seg en tur.

Og vi, sier Linda og ser på datteren.

Skal gjøre lekser. Jeg skal øve på skjønnskrift.

Elvira synes det er helt greit, for det er viktig å kunne skrive så andre forstår det. Barna kan glede seg litt ekstra. I sommerferien skal de til Astrid Lindgrens verden sammen med mormor og flere barn fra familien i Sverige, mens Linda og Magnus skal pusse opp badet. De smiler og forsikrer at det blir ferie for alle fire også.