Trafikksikkerhet

Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet på vei. Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er langsiktig, bredt anlagt og faglig fundamentert. 

Den langvarige og målrettede innsatsen, med utvikling av stadig nye virkemidler og satsing på tiltak som har dokumentert effekt, har bidratt til en betydelig reduksjon i antallet drepte og hardt skadde på norske veier. 

Systematisk arbeid i flere tiår

Det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet i Norge startet i 1970. Ulykkestallene på norske veier vokste fra 1950-tallet i takt med bilparken og nådde en historisk topp i 1970 med 560 omkomne i veitrafikkulykker.

Et bredt, og til dels meget tett, samarbeid mellom offentlige aktører og mellom myndigheter og private aktører står sentralt i det norske trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg til transportsektoren, kreves det innsats i justissektoren, helsesektoren, utdanningssektoren og kommunesektoren. En rekke interesseorganisasjoner har også aktive roller i trafikksikkerhetsarbeidet. 

Hovedinnsatsområder i trafikksikkerhetsarbeidet

Innsatsen i arbeidet med trafikksikkerhet i Norge rettes mot de ulykkestypene, trafikantgruppene og den trafikantadferden som fører til flest ulykker.

I Nasjonal transportplan 2022-2033 er følgende sju hovedinnsatsområder framhevet: 

  1. Vei og veiinfrastruktur 
  2. Fotgjengere og syklister i byområder
  3. Høyrisikofaktorer og utsatte trafikantgrupper
  4. Tunge kjøretøy
  5. Trafikksikkerhetsarbeid i private og offentlige virksomheter
  6. Teknologiutvikling
  7. Organisatoriske grep 

En rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2021 (rapport 1816/2021) viser at lavere fart, tiltak på veinettet og sikrere biler er de viktigste årsakene til nedgangen i alvorlige trafikkulykker de siste 20 årene. Andre viktige tiltak er opplæring, informasjon og kampanjevirksomhet. 

Her finner du rapporten fra Transportøkonomisk institutt fra 2021 (rapport 1816/2021)

Indre Østfold kommune jobber for bedre trafikksikkerhet på kommunale veier. Trafikksikkerhetsarbeidet er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken. Dette er også kjent som nullvisjonen. 

Nullvisjonen

Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde, har vært grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet siden 2001.

I Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 (NTP), er nullvisjonen ett av fem sidestilte mål for transportsektoren. I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) er det nedfelt en ambisjon at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte eller hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050.

Nullvisjonen forutsetter et langsiktig, systematisk, kunnskapsbasert og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i veisystemet. Nullvisjonen bygger dessuten på et delt ansvar mellom myndighetene og trafikantene.

Trafikksikkerhetsplan for 2026-2037

Trafikksikkerhetsplanens hovedfunksjon er å være et styringsverktøy for målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Prioriteringskriteriene i trafikksikkerhetsplanen er avgjørende for å sikre at tiltakene som prioriteres gir størst mulig effekt på trafikksikkerheten i kommunen.

Indre Østfold kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden 2026-2037 blir politisk vedtatt i løpet av 2025.

Gangfelt 

Kommunen mottar mange henvendelser som gjelder ønske om gangfelt, men gangfelt er ikke alltid et trafikksikkerhetstiltak. 

Vi forholder oss til Statens vegvesens håndbok om krysningssteder for gående. Den henviser til forskning som viser at risikoen for påkjørsel kan øke i gangfelt som er lite brukt. Gangfelt kan også gi en falsk trygghet fordi gående regner gangfelt som et trygt sted å krysse og ofte krysser det på en uforsiktig måte. 

Vi bruker gangfeltkriteriene til Statens vegvesen for å avgjøre om det skal etableres gangfelt. 

Krysningssteder for gående, veiledning fra Statens vegvesen

Fysiske fartsdempende tiltak

Eksempler på fysiske fartsdempende tiltak er fartshumper, opphøyde gangfelt, innsnevringer, fortausutvidelse i kryss, rumlefelt med mer. 

Fartsdempende tiltak er aktuelt som et tillegg i utbygde boligområder på eksisterende boligveier og skoleveier der hvor fartsgrenseskilt på 30 eller 40 km/t ikke kan forventes å ha tilstrekkelig effekt.

Dette gjelder

  • der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter
  • der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk, eller
  • der hvor fartsnivået på forhånd er større enn 5 km/t over fartsgrenseskiltet, det vil si 15 prosent av trafikantene overskrider skilt på enten 30 eller 40 km/t

Som grunnlag for vurdering av behov for etablering av fysiske fartsdempende tiltak, gjennomfører kommunen fartsmålinger. Hvis fartsnivået er høyere enn akseptabelt fartsnivå, kan det vurderes å etablere fartsdempende tiltak. 

Fysiske fartsdempende tiltak fører til utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. Særlig fartshumper og opphøyde gangfelt kan medføre rystelser. Vi ønsker derfor ikke å etablere tiltak på strekninger der fartsnivået samsvarer med fartsgrensen. 

Barn leker-skilt

Barn leker-skilt er ikke et offentlig godkjent skilt etter skiltforskriften og kan derfor ikke settes opp langs kommunal vei. Effekten av denne typen skilt er også begrenset. 

Skader og mangler på vei 

Ser du skader og mangler på vei, som for eksempel hull i veibanen, tette sluk og hekker/trær som hindrer sikt, kan du melde det inn via vår “Meld feil”-tjeneste i innbyggerappen.

Du kan laste ned appen til din mobil og melde fra der, eller du kan melde inn via vår nettside

Henvendelser om trafikksikkerhetstiltak

På kommunale veier

Du kan sende inn henvendelser om trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier på skjema til oss, se lenken nedenfor.

Alle innspill vil bli grundig vurdert ut i fra gjeldende regelverk og normer, og opp mot kjente fakta som for eksempel trafikkmengde, nærhet til skole og andre lokale faktorer. Slike fakta kan være planlagte bygge-, vann- og avløpssaneringstiltak i området eller tiltak på nærliggende fylkesveier eller riksveier. Dette hjelper oss med å prioritere tiltak som gir best mulig effekt, for flest mulig innbyggere.  

Du vil ikke motta svar på din henvendelse, men den vil bli behandlet som et innspill i det samlede trafikksikkerhetsarbeidet vårt. Vi vil dermed ikke kunne svare ut enkeltsaker, men innspillet ditt vil danne grunnlag for eventuelle tiltak.

Her kan du sende oss innspill om trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier

Du kan også gjøre det via “Meld fra” i innbyggerappen vår.

På statlige og fylkeskommunale veier

Henvendelser om trafikksikkerhet på statlige eller fylkeskommunale veier kan du sende til eieren av veien:

Statens vegvesen (statlige veier)

Østfold fylkeskommune (fylkeskommunale veier)

Lurer du på om det er en kommunal, fylkeskommunal eller statlig vei?

Sjekk hvem som eier veien her (kommunekart.com)

Du kan trykke på menyen øverst til venstre for en tegnforklaring når du er inne i kartløsningen.