Om meldeplikt

Alle som jobber i det offentlige, eller utfører oppdrag på vegne av offentlige tjenester, har meldeplikt til barnevernstjenesten hvis de avdekker forhold som tyder på at barn lever i alvorlig omsorgssvikt. Meldeplikten går foran taushetsplikt etter andre lovverk (med unntak av advokater og prester) når det gjelder alvorlig omsorgssvikt.

Eksempler på alvorlig omsorgssvikt er; rusmisbruk, psykisk sykdom, vold, seksuelle overgrep og grov vanskjøtsel. I disse tilfellene trer meldeplikten inn og det vil være lovbrudd å ikke melde bekymring. Offentlige instanser kan ikke være anonyme meldere.

Er man ikke bekymret for alvorlig omsorgssvikt, jf. det som er skissert ovenfor, så har man ikke anledning til å melde bekymring uten samtykke fra foreldrene. Da må melding diskuteres og eventuelt sendes i samarbeid med foreldrene. Vi anbefaler alltid at bekymringen drøftes med foreldrene før den sendes uansett, med mindre det dreier seg om vold eller seksuelle overgrep. Da skal man kontakte politi/barnevernstjeneste direkte og uten at foreldrene er informert om dette.

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Tilbakemelding

Som offentlig melder har du krav på tilbakemelding fra barnevernstjenesten om at meldingen er mottatt og om den er henlagt eller om det åpnes undersøkelse i saken. I tillegg har du krav på en ny tilbakemelding om undersøkelsen ble henlagt eller om det settes inn tiltak etter at undersøkelsen er ferdig.

Du kan kontakte avdeling mottak for å drøfte bekymringer du har for et barn, en ungdom eller familie. Du kan også ringe hvis det gjelder deg selv eller familien din.