Solhøy I - Jernbanegata

Dette er en typisk bygård i jugendstil fra stasjonsbyens opprinnelse. Opprinnelig eier var Johan Anton Hansen Tveten. Første byggetrinn startet i 1907, mens andre byggetrinn startet i 1911. Bygget har gjennom årene huset butikker, kafé og hotell. Malingsbutikken til Kristian Andresen var kjent for sin Merklin elektriske togbane, som var utstilt i butikkvinduet med oppbygde landsbyer, skoger med bruer og tuneller på 50-tallet. Hotellet ble drevet av en kristen organisasjon, og var ett av to hoteller på Mysen. Norøna kafé hadde uteservering på taket av sidebygget, som ble bygget i 1916. Inne i dette sidebygget var det opprinnelig to forretninger, etter hvert ble det skobutikk og nå er det tannlegekontor der. 

Solhøy II – Storgata

Dette er en typisk bygård i jugendstil fra stasjonsbyens opprinnelse. Opprinnelig eier var Johan Anton Hansen Tveten, men bygget ble senere overtatt av Hans Johansen og Lorents Lund. Bygget har huset butikker, kontorer og leiligheter. Arne «Skolund» Lund drev en skobutikk i mange år etter krigen, med trapp inn fra Storgata. Ved senere utbygging fikk gården kommunens byggeskikkpris for bevaring, tilbakeføring og god byggeskikk i tilbygg.
 

Kaupang

Dette er en bevaringsverdig bygård i sveitserstil som ble bygd i 1898. Kaupang er en typisk bygård fra andre halvdel av 1800-tallet med bakgårdsrom, uthus med stallplass, skjul og utedoer. I 1. etasje var Kredittkassen etablert fra 1960 til 1964, etter at Posten flyttet ut. Mysen Sparebank (senere slått sammen til Eidsberg sparebank) etablerte seg i Kaupang fra 1964 og frem til 1981, etter flytting fra Hunstadgården/Solheim.

Festiviteten

Dette er et bevaringsverdig kulturhus i sen funkisstil og ble bygd i 1958. Opprinnelig eier var tidligere Eidsberg kommune. Festiviteten var et flerbrukshus med svømmehall i kjelleren med basseng, barnebasseng, badstue og dusjanlegg. I 1. etasje var det kinosal, i 2. etasje var restaurant Orion og i 3. etasje var det selskapslokale. Restaurant Orion var en kjent restaurant, og første driver het Magnusson. I kinosalen var det stor scene og orkestergrav, slik at Riksteateret også hadde forestillinger her. Det har vært mange konserter her gjennom årene, blant annet hadde Everly Brothers fra England konsert her.

Nordre Mysen

Dette er et bevaringsverdig gårdstun med parkanlegg fra Mysens opprinnelse.
Anton H. Mysen kjøpte gården i 1875, men han hadde aner langt tilbake på gården. I 1875 besto gården av store deler av området som i dag er Mysen sentrum. Etter at jernbanen kom i november 1882, ble flere tomter etter hvert solgt til ny sentrumsbebyggelse. Mysen på Nordre Mysen var forutseende nok til å legge klausuler knyttet til hvilken type handelsvirksomhet som var tillatt, slik at disse ikke kom i konkurranse med hans egne virksomheter. Siste opphevelse av slike klausuler ble utført så sent som på 1990-tallet, i forbindelse med utbygging av Handelshuset. I dag er gjenstående arealer tilhørende Nordre Mysen kun våningshuset, sidebygg og stabbur, samt en omkringliggende park/ hage etter engelsk arkitektur. I tillegg er Hamilbrønnen bevart, men den er ikke lenger i gårdens eie. I mellomkrigstiden og langt ut på 1950-tallet var Hamilbrønnen mye brukt av Mysens unger som skøytebane på vinteren.

Mysen skole

Skolebygg med opprinnelig seks klasserom, sløyd- og håndarbeidssaler i kjelleren, og vaktmesterleilighet i loftsetasjen. I tillegg var det folkebad med karbad i kjelleren, da folk flest ikke hadde bad hjemme. Badeanlegget ble lagt ned i 1958, da Festiviteten ble bygd med sitt nye badeanlegg. Byggetrinn to i 1950 og 1952 inneholdt klasserom i to etasjer. I kjelleren var det gymnastikk- og festsal samt skolekjøkken. På loftet var det hybelleiligheter for lærere. Siste byggetrinn erstattet den gamle gymnastikksalen med en ny gymnastikksal etter nasjonale mål, samt tilfluktsrom.

Apotekergården

Denne bevaringsverdige sentrumsgården ble bygd i 1901 og opprinnelig eier var Apoteker Petersen. I 1. etasje var det apotek, i 2. etasje var det en leilighet og på loftet var det hybler. Apoteket ble drevet av Petersen etter gammel modell langt ut mot 1960-tallet. Det var hyller med krukker hvor medikamenter ble oppbevart, og Petersen komponerte medisiner av forskjellig slag. Mest kjent var «Gangnæs spesial» med oppskrift fra distriktslege Tor Gangnæs. Denne besto av 96 prosent sprit, og tilsatt farge og smak. Det var apotekerdrift i gården frem til 1966, da fortgrafmester Tore Grinna kjøpte gården og endret driften. Fotograf Grinna holder til i bygget i dag.

Mysen kirke

Kirken ble bygd i 1903. Kirkebygget for Mysen Sogn ble gitt som en gave fra Anton Hamil og Marie Mysen. Mysen hadde på den tiden ikke eget kirkebygg, og var sånn sett ikke et eget kirkesogn. Anton H. Mysen ønsket å gjøre noe med det, og utarbeidet planer for en ny kirke i stavkirkestil «Den brune kirke». Anton H. Mysen bygde kirken for egne midler for så å forære den til sitt «kongerike». August Eiebakke malte altertavle med kristusbilde, Johannes Smeby utførte treskjæringer på prekestolen, klokkerstolen og salmenummertavlene. Innvielsen ble foretatt av biskop Bang 10. desember 1903. At Mysen nå var eget kirkesogn styrket Anton H. Mysens politiske posisjon, og etter hvert fikk han skilt ut Mysen som egen kommune i 1920, og ble ordfører i den nye kommunen.

David Blids gate

Sentral bygate i Mysen siden stasjonsbyens opprinnelse i 1882, med bybebyggelse og bygninger i fortauslinje. Dette var en travel handlegate med tre butikker med slakteri og pølsemaker, gullsmed, kolonial, bokhandel, trikotasjebutikk, skobutikk og avisredaksjon for Indre Smaalenenes Avis fra 1899 til 1910. Gata er oppkalt etter fenrik David Blid, en gutt fra Mysen som mistet livet ved krigsutbruddet 9. april 1940 om bord på Jageren Ægir på Stavanger havn.
Under slakterienes glansperiode på 1950-tallet hendte det ofte at større kyr, kuer, hester eller okser ikke døde ved første skudd. Da kom dyra i stor fart nedover gata med slakterne etter i fullt forsprang med fektende kniver. I Mysen bodde det to familier, den ene het Blid og den andre Glad. Når de møttes heter det at man sa: «Du er Blid og jag er Glad, kom låt oss ta en sup!». Gatetunet ved Myrvanggården/ Myrvangsmuget ble kåret til Mysens 1000-årssted i 1999, og har en statue av en bjørn og en pike som spiller fløyte, som et symbol på Eidsbergs kommunevåpen som er et bjørnehode.

Arbeidersamfunnet

Opprinnelig eier var Eidsberg socialdemokratiske arbeiderforening. Byggeår var 1922.
Dette var et forsamlingshus, bygget som erstatning for Folkets Hus «Håkonssalen» i Høgliveien etter splittelse i arbeiderforeningen. Bygget ble Mysens kulturhus, med kinosal, lillesal, Samfundskafeen, én forretning og to boliger. Arbeidersamfunnet var kulturhuset frem til Festiviteten ble bygd i 1958. I tillegg til å være kinolokale, ble salen benyttet til revyforestillinger, danseskole og juletrefester. Mysenrevyene holdt til her i mange år. Mysen Turn- og idrettsforening brukte salen til turnundervisning og boksestevner. Huset var samfunnshus for Mysens befolkning. Lillesalen var til mindre aktiviteter som bridgekvelder og selskaper. Bygget ble solgt til Domus i 1962, og en tid ble 1. etg. brukt som samvirkelag.

Heggin

Bevaringsverdig rådhus i nyklassisistisk stil fra 1927. Heggin I ble oppført etter skilsmissen fra Mysen i 1922, og stod ferdig i 1927 som Eidsberg kommunes herredshus. Heggin II var et skolebygg, og het Folkenborg skole da elevene på skolen i hovedsak bodde på Folkenborg. Det tredje bygget som nå heter Stallen, var bygd for Eidsberg Elektrisitetsver. Her var det i tillegg stallplass for herredsstyremedlemmene, som på 1920-1930-tallet kom med hest og kjerre. Heggin Is hovedinngang er fra Storgata. Arkitekt Berntsen tegnet i tillegg til byggenes stilmessige arkitektur, også innvendig materialbruk i detalj, samt all innredning med skap og møbler. At byggene har fin arkitekturer vitner premiering som Norges tredje fineste rådhus i kategorien eldre bebyggelse om.