Askim

Askim kommunale bad

Askim kommune var i 1931 første landkommune i Norge med offentlig bad. Vedtaket om å bygge et offentlig bad var kontroversielt da saken først kom opp i 1921. Socialkomiteen frarådet herredsstyret “å befatte seg med denne sak, da den bare var fremkommet fra et enkelt hold og ikke gav uttrykk for et alminnelig ønske, men egnet seg godt til løsning ad privat vei.” Det ble likevel vedtatt å bevilge årlige beløp til bygging av et offentlig bad. Badet ble bygget med tilskudd fra A/S Askim Gummivarefabrikk. I 1936 åpnet også svømmehallen. Askim kommunale bad led under manglende vedlikehold, og nyttårsaften 1985 ble badet stengt. I desember 2000 åpnet Østfoldbadet, et moderne badeanlegg hvor det gamle badet er integrert som en del av anlegget.

 

 

Askim kulturhus

Askim kulturhus ble innviet i 1938 og har blitt benyttet til forskjellige formål opp igjennom årene. Bygget har vært kino, lager og nå kulturhus. Folketeateret var en gang Norges nest største kino med 700 sitteplasser. Nå har kulturhuset fylkets største og mest teknisk avanserte scener. Næringslivet og private aktører bruker Askim Kulturhus til kurs, konferanser og selskapslokaler. Askim Kulturhus er regionalt kulturhus for Indre Østfold-regionen.

 


 

Skjoldenbyen

Skjoldenbyen ligger i Kirkegata er regulert som spesialområde for bevaringsformål.
Bygningene er fra begynnelsen av 1900-tallet, og utgjør et av de største verneverdige bygningsmiljøene i Askim. Området tilhørte Nedre Henstad, og i 1901 ble det utskilt tomter til Skjoldenbrødrene. Det er tre store trebygninger med tilhørende uthus. Det øverste huset heter Fredriksborg og ble bygd 1911. Det tilhørte Fredrik Skjolden. Neste hus er Oskarsborg og tilhørte Oskar Skjolden. Det siste huset, Finstad ved siden av Frelsesarmeen, ble bygd av Ole Kristensen Finstad. 

 

 

Ringsby/Garvergården

Garver Christen Løken fikk oppført gården på hjørnet av Jernbanegata/ Vammaveien i 1909. Bygningen ble utvidet både i 1918 og 1926. Den opprinnelige gården var i to etasjer med oppløft i tredje etasje, og mye kortere både langs Vammaveien og langs Jernbanegata. Fra starten av rommet lokalene blant annet urmaker og kafé, samt herreekvipering og skobutikk.

 

 

Romgården (Rom sko)

Thorvald Rom fikk bygd forretningsgården i 1928. Hit flyttet han sin herreekvipering og skotøyforretning som til da hadde vært drevet i Ringsby. Murermester Johannes Ødegaard fra Rakkestad, hadde sin Askim-debut som murer på Romgården. Gården inneholdt flere forretningslokaler blant annet «Kakebua», en finere kolonial, urmaker og musikkhandel. Bortsett fra et rom i andre etasje hvor det var kontor, var det leiligheter i resten av gården. Senere er det foretatt innvendige endringer. I et enetasjes tilbygg av mur i bakgården, ble det ved siden av to garasjer, innredet en liten leilighet. Der hadde først skredder Owren sitt skredderverksted før det ble leid ut som bolig. I 1961 ble det lager for skotøybutikken i leiligheten, og senere lokaler for fotpleie.

 

 

Askim stasjon

Askim stasjon er et trebygg oppført i 1881-82. Stasjonen ble åpnet i 1882 da Østfoldbanens Østre linje sto ferdig (Ski - Mysen - Sarpsborg). Bygget er blitt utvidet og ombygd flere ganger. Etter NSBs strukturomlegging ble stasjonen ubetjent, og billettsalg er lagt til Narvesen og automater på stasjonsområdet. Venterommet er åpent for reisende.

 


 

Klokkergården

I 1852 kjøpte Askim kommune en del av Henstad for 660 spesidaler og oppførte Kommunegården Henstad i 1853-54. Bygningen ble delvis finansiert ved lån og ved at bøndene måtte levere tømmer. Gården huset herredsstyret og forlikskommisjonen. Fra 1859 holdt Askims første, faste skole til i Kommunegården, som samtidig ble bolig for klokkeren. Derav navnet Henstad klokkergård, som er det mest brukte navnet. I 1867 ble det oppført tilbygg til Klokkergården, med tømmer fra den nedrevne hovedbygningen på Prestegården. Folkeboksamlingen holdt til i Klokkergården fra 1930-årene og fram til 1966. Deretter har det vært varierende kommunal virksomhet i huset. Klokkergården er et av de eldste bygningene i Askim sentrum.

 

 

Askim kapell

Planer om et nytt kapell ble fremmet allerede i 20-årene, da det gamle kapellet som ble oppført i 1910 var altfor lite. Det tok mange år før det forelå konkrete planer. Først litt etter krigen besluttet Askim kommunestyre å nedsette en komité for oppføring av nytt gravkapell. Byggestart var sommeren 1953. Først etter nesten 4 års byggetid med opphold om vinteren kunne bygget innvies den 1. mars 1957. Kapellet er større enn de fleste kapell i Norge. Det brukes mest til begravelser. Foran i kapellet er det et stort mosaikkbilde. Til venstre (sett fra inngangspartiet) i kapellet er det et pipeorgel. Kapellet er et flott bygg med et vakkert interiør.

 

 

Askim kirke

Den gamle middelalderkirken, Mariakirken, ble revet i 1877 og den nye kirken ble bygd samme sted. Grunnmuren til den nye kirken og gjerdet rundt kirkegården er bygd av steiner fra Mariakirken. Ny kirke ble oppført 1877-78, etter en tegning av daværende ordfører A. C. Furuholmen, som brukte Båstad kirke som forbilde. Den er restaurert i 1923 og 1962 (utskifting av vinduer, innvendige omgjøringer, maling med mer). Fra luften ser kirken ut som et kors; korskirke. Formen gjør den bred og romslig innvendig. Hovedinngangen er der hvor tårnet er. I tårnet er det to kirkeklokker.

 

 

Skansehytta

Åsermarka er ett av Askims viktigste turområder. I dette området er det lagt vekt på ferdselstiltak og skjøtsel av gammel kulturmark. Skansehytta ligger også her og den er mye brukt av befolkningen. Det er mange oppmerkede og gode turløyper og et stort utkikkstårn i nærheten av hytta. På gode dager kan man se helt til den norske fjellheimen.
Skansehytta kan leies til alle slags arrangementer. Inne er det plass til ca. 60 personer. Hytta har åpent torsdag, lørdag og søndag og er tilrettelagt for alle.

 

 

Gilje

Gilje er sentralt plassert i Askim, og ligger ved rundkjøringen der Vammaveien møter gamle E18. Eiendommen Gilje har en historie på over 100 år. De første 45 årene bodde legene August Ulland og Per Dahl der. Ulland benyttet Gilje også som legekontor. Askim Handelstands forening kjøpte bygningen i 1956. I 1975 ble Klubben og Askim Håndverkerforening med på eiersiden, og Gilje AS ble dannet. Fra 2004 ble Klubben eneeier. Askims og Indre Østfolds tradisjonsrike Gilje er utvidet og nyrestaurert og fremstår som et meget hyggelig og stilfullt lokale. Lokalene er i dag selskapslokaler og Askim Selskapsmat AS har siden 2015 hatt ansvaret for driften.