Indre Østfold kommune vil i 2021 få tilbakeført ekstraordinært beløp til KLPs premiefond, på anslåtte 178,5 millioner kroner. Hovedårsaken til slik tilbakeføring er endring i reglene for offentlig tjenestepensjon som frigjør betydelig midler fra oppsparte pensjonsreserver. Midler på premiefondet kan kun benyttes til betaling av fremtidige pensjonspremier. Kommunen kan velge å bruke midlene til å dekke deler av pensjonspremien, og/eller spare noe til senere. Det er vesentlig å ha med seg i vurderingen at fondet årlig kan benyttes til å regulere premieinnbetalingene slik at kommunens pensjonspremier og kostnader blir mer forutsigbare og stabile de kommende årene. Blant annet vil bruk av premiefondet kunne dempe effekten av forventede endringer i pensjonsreglene vi vet vil komme de neste årene.
Velger kommunen å trekke store deler fra premiefondet i 2021 vil innbetalt pensjonspremie bli betydelig redusert, bidra til å redusere årets premieavvik samt redusere det akkumulerte premieavviket året etter. Deretter vil premie- og kostnadsnivået raskt øke igjen. Selv om kommunen velger å innbetale for eksempel 70 millioner kroner mindre til pensjon i 2021, så vil det ikke ha noen effekt på pensjonskostnaden i 2021. Det vil imidlertid føre til at pensjonskostnaden blir 10 millioner kroner mindre i 7 år fra og med 2022. Det er departementet (KMD) som bestemmer pensjonskostnaden i kommunesektoren i det enkelte år.
Det er vanskelig å garantere en avkastning på forhånd, men KLP er godt rigget for å kunne gi en god avkastning på premiefondsmidler i årene framover selv med 6-7 år uten avkastning fra finansmarkedene. KLP vil trolig kunne bokføre en avkastning på rundt 4 % de nærmeste årene uansett om det skulle knake i markedene ved å tære på reservene som er opptjent i gode år.
Spørsmål:
Hvilken sum må vi beregne dersom barnetrygd ikke skal legges inn som inntekt i forbindelse med utmåling av sosialtrygd? Det var 5 millioner i 2020. Samme sum for 2021? (vi leser at sosialutbetalingene har gått ned?).
Svar:
Det er gjort en ny beregning basert på brukergrunnlaget i 2020. Det vil ikke være mulig å finne et eksakt tall, men anslaget vil fortsatt være ca. 5 millioner kroner. Det stemmer at utbetalt sosialhjelp ligger under det beløpet som de tidligere NAV-kontorene utbetalte i 2019. Dette har ingen direkte kobling – det vil blant annet være avhengig av om det er mange barnefamilier kontra enslige uten barn.
Når det gjelder barnehage, har vi lite å hente økonomisk ved redusert åpningstid. Det er krav til bemanningsnorm og pedagognorm og vi har ikke bemanning utover dette selv om vi har utvidet åpningstid. Redusert åpningstid vil derfor ikke føre til redusert bemanning.
Kostnadene ved sykefraværet hittil for 2020 kan ikke hentes ut av kommunens systemer med et tastetrykk. Det må her gjøres beregninger. Tallene nedenfor er et anslag. Som utgangspunkt er gjennomsnittlig kommunal lønn benyttet. Videre er sykelønnsrefusjon trukket fra. Så er sykefraværet for kommunen på 9,5 %, og antall ansatte benyttet.
Et anslag ligger da på anslagsvis 40 millioner så langt. I tillegg kommer vikarutgifter.
Det må samtidig gjøres oppmerksom på at det ikke settes inn vikarer ved alt fravær, og ikke alt av vikarutgifter skyldes sykefravær.
Det er i budsjett 2021, lagt opp til netto kostnad på 10,5 millioner kroner for skolefritidsordning (SFO). Så innsparing kan bli 10 millioner kroner hvis denne kjøres til selvkost. Det forutsettes da at elever med 100 % plass betaler full pris og at resten av elevene med SFO-plass, har ca. 50 % plass. Anslag søskenmoderasjon/redusert foreldrebetaling er ikke vurdert. Prisen vil da ligge på nærmere 4 000 kroner per elev per måned.
Spørsmål:
Livsmestring: «Bofellesskapet vil i perioden endres for å ivareta ungdommen samtidig som tilbudet skal avvikles.» - Er dette Åssiden? Hvorfor er det tenkt å avvikle tilbudet? Er det lagt inn i budsjettet som innsparing?
Svar:
Det er Åssiden bofellesskap. Årsaken er at det politisk besluttet at vi skal redusere behovet i takt med endrede behov hos ungdommene som bor der, med mål om å avvikle. Indre Østfold kommune er ikke anmodet om å ta imot mindreårige flykninger. Budsjettet forutsetter at vi i 2021 skal kun bruke det vi får i tilskudd. Merforbruket utover tilskuddet er i 2020 ca. 1 000 000 kroner.
Per nå har vi 1,9 millioner kroner igjen i buffer på skole i 2021, midler som er ønsket brukt til blant annet fagfornyelse. Men slik det ser ut nå, så må vi bruke denne bufferen til å dekke opp for de skolene som ikke kommer i mål med budsjettene sine. Det vil si at vi i praksis ikke har midler igjen til innkjøp av bøker/lisenser for 2021. Vi har i tillegg tatt inn 500 000 kroner på lærebøker på ungdomsskolene og 1 million kroner på lisenser totalt i 2021 som en del av kuttene som gjennomføres for å få budsjettet i balanse.
Spørsmål:
Oppvekst: Konsekvenser av reduksjon 1,5 årsverk Migrasjonssenteret (hva slags stillinger?), to rådgiverstillinger skole/barnehage og en merkantil stilling Familie/barnevern?
Svar:
På grunn av færre flyktninger er årsverk redusert på Migrasjonssenteret. Det gjelder hovedsakelig på voksenopplæringen av merkantile ressurser på Migrasjonssenteret.
Rådgiverne arbeider med ledelsesstøtte, faglig utvikling og forvaltnings- og administrative oppgaver. Oppvekst går nå gjennom sine samlede rådgiverressurser og vurderer hva vi skal gjøre mindre av, hva som kan effektiviseres ved digitalisering, hva som kan delegeres til styrere, rektorer og andre enhetsledere og hvilke oppgaver vi kan avvikle slik at vi samlet reduserer med to rådgiverstillinger.
Merkantil barnevern og Familiesentral 50 % stilling på hver enhet: Digitalisering skal gi færre oppgaver. Hvis det blir vedtatt en helsestasjon vil reduksjonen medføre at mindre av merkantile oppgaver overføres til fagpersonene.
Spørsmål:
Eksternt responssenter for å handtere trygghetsalarmer. Her står det at det har en ekstra kostnad på 1,8 millioner kroner. Hva sparer vi på legevakten ved å flytte responsen ut av organisasjonen? Er dette regnet mot kostnaden for å gjøre dette eksternt?
Svar:
Responssenteret medfører en reduksjon i driftskostnader på 100 000 kroner til dagens alarmsentral. I tillegg er det andre gevinster som er vanskeligere å tallfeste:
- Avklaringsgraden på alarmer vil bli betraktelig høyere (det vil si færre utrykninger for hjemmetjenesten)
- Hjemmetjenesten blir i stand til å kunne håndtere flere pasienter innenfor samme ramme, da de slipper unødvendige utrykninger
- Vissheten om at teknikk og system fungerer, og hvis noe er feil følges det opp av en ekstern leverandør
- Fremtidige muligheter for annen helse- og sensorteknologi
En videreutvikling av dagens ordning som kan ivareta fremtidig teknologi, vil være lite bærekraftig for Indre Østfold kommune for seg selv.
Anskaffelsen er ute på anbud, og årlig kostnad på 1,8 millioner kroner er et anslag.
Spørsmål:
Det står at brakkene på Grinitun (Spydeberg) ikke behøves etter 2023 på grunn av flere "disponible senger ved Helsehuset og Edwin Ruuds omsorgssenter". Hva betyr "flere disponible senger"? Skal det utvides?
Svar:
Spydeberg kommune hadde behov for ekstra lokaler til sykehjemsplasser, og inngikk leieavtale på modulbygg til 2023. Situasjonen er nå en annen, når Helsehuset åpner neste sommer med flere sengeplasser, og etter at Eidsberg kommune i 2019 kjøpte en fløy til på Edwin Ruuds omsorgssenter, finansiert av Grinistiftelsen. Dette gir Indre Østfold kommune flere disponible sengeplasser, slik at behovet for modulbygget ikke lenger blir til stede. Hvorvidt flere sykehjemsplasser skal driftsettes, vil avhenge av budsjettvedtakene i årene som kommer.
Spørsmål:
Statlig finansiering av omsorgstjenester (SIO): «I tillegg til reduksjon i rammetilskuddet vil kommunen under deltagelsen i forsøksordningen ikke motta tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, som utgjør ca. 70-80 millioner kroner.»
Men dette kompenseres gjennom SIO-prismodellen? (faktisk tjenesteyting?)
Svar:
Ja, dette kompenseres gjennom SIO-prismodellen.
Overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2021 finansierer følgende prosjekter, beløpene er eks mva. kompensasjon og andre tilskudd:
- Kjøp av nytt valgmateriell 0,6 millioner kroner
- Velferdsteknologi 1,6 millioner kroner
- Inventar Helsehuset 0,5 millioner kroner
- Kjøp av kontor og legekontor 0,2 millioner kroner
- Mulighetsstudie bygningsmasse helse og omsorg i Indre Østfold kommune 0,8 millioner kroner
- Forprosjekt – framtidig bruk av Edwin Ruuds omsorgssenter 0,8 millioner kroner
- By- og sentrumstiltak 2,4 millioner kroner
- Utomhusanlegg – skole og barnehage 2,4 millioner kroner
Regnskapsteknisk kan det være at en del av kostnadene i disse prosjektene er driftskostnader, og i den forbindelsen er det en større fleksibilitet i prosjektene ved å finansiere de med overføring av drift. Investeringsregnskapet skal inneholde utgifter til investeringer i anleggsmidler og utgifter knyttet til salg av anleggsmidler. Anleggsmidler avskrives over anleggsmiddelets levetid.
Indre Østfold kommune har budsjettert med en overføring til kirkelig fellesråd på 28 845 000 kroner. Vi setter en ramme for overføring av kirkelig fellesråd på samme måte som vi fastsetter rammene til kommunalområdene med justering på pris- og lønnsvekst. Det har i likhet med for flere av kommunalområdene vært en korreksjon i rammen for 2021 med bakgrunn i forhold avdekket på satt ramme for 2020. Vi er ikke i befatning med antall årsverk innenfor kirkelig fellesråd. Dette styres av kirkelig fellesråd selv, etter de økonomiske rammene de får tildelt.
Det er anslått kostnad for redusert foreldrebetaling i SFO for skoleåret 2020/2021, på om lag 750 000 kroner.
De 16 millioner kronene er besparelser sammenliknet med 0-alternativet, som er å ikke gjøre noe som helst. Alle utgifter er hensyntatt:
- Skoledrift
- Transport
- FDV
- Kapitalkostnader (vedlikeholdsinvestering)
Spørsmål:
Oppdrag under Levekår og folkehelse: «Opprette tverrfaglig familieteam» - er det satt av midler til dette i budsjettet for 2021, eller er det tenkt opprettet ved bruk av allerede tilgjengelige ressurser? Ser det står under Prioriteringer hos Oppvekst også.
Svar:
Når det gjelder tverrfaglig familieteam, så har NAV fått statlig tilskudd til to koordinatorer til dette arbeidet.
Nedtrekket på 1 million kroner på renhold løses med at det ikke ansettes nytt renholdspersonell til alle de nye arealer som er tatt i bruk.
I tillegg vil det bli gjennomført en standardisering av renholdstjenesten. Det vil si at det følges en godkjent standard som sier noe om hvilken renholdskvalitet som er godt nok til å tilfredsstille krav om godt inneklima og estetikk. En standardisering i renhold for Indre Østfold kommune vil innebære at man trekker ned kvaliteten og frekvensen på eksisterende arealer. Redusert renhold vil med stor sannsynlighet øke behovet for vedlikehold eller fremskynde det for enkelte bygg.
Spørsmål:
Startlån: «… rentepåslag på 0,25 prosentpoeng på renten Husbanken tilbyr …finansiere oppfølgingen av ordningen.» Hvor mye er inntjeningen til kommunen på dette påslaget, og hva koster det kommunen å drifte ordningen?
Svar:
Inntjeningen av rentepåslaget i startlånsordningen utgjør om lag 750 000 kroner, og rentepåslaget på 0,25 prosentpoeng er det høyeste påslaget Husbanken har tillatt at kommunene kan ta for å finansiere administrative kostnader ved ordningen.
Boligkontoret har mange oppgaver, men det anslås at man bruker 1,5 årsverk for å administrere ordningen. I tillegg kommer kostnader på å forvalte startlån og oppfølging av misligholdte startlån hos Lindorff. Totalkostnaden for å administrere ordningen er om lag 1,3 millioner kroner.
Spørsmål:
Dersom Indre Østfold kommune innfører en «generell» eiendomsskatt (inkl. fritidsboliger, boliger, næring etc.) – vil vi da kunne forvente en høyere tildeling av skjønnsmidler? (3,6 millioner korner per nå i økonomiplan perioden).
Svar:
Det er ikke noe automatikk i koblingen mellom eiendomsskatt og Statforvalterens (tidligere Fylkesmannens) tildeling av skjønnsmidler. I Statforvalterens føringer for tildeling av skjønnsmidler er det primært føringer om å tildele skjønnsmidler i forhold til særskilte forhold og forhold som ikke ivaretas gjennom inntektssystemet. Historisk har Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen i Østfold) årlig bedt om innspill på forhold fra kommunene på saker som gjør at kommunene må tilgodeses skjønnsmidler, mens skjønnsmidlene i tidligere Akershus og Buskerud kanskje har vært tildelt særskilte prosjekter. I tillegg er nok tildelingen av skjønnsmidler ikke større enn av det også har vært litt historisk betinget. For 2021 er ikke kommunene bedt om å komme med innspill på argumenter på tildeling av skjønnsmidler på grunn av at kommunene har vært i en spesiell situasjon med tanke på korona og midlene har blitt tildelt ut fra dette perspektivet.
Spørsmål:
Kan vi få et budsjett som kan leses av et regneark? Har dere budsjett tall liggende i for eksempel Excel?
Svar:
Det er per nå ikke lagt opp til eksport av budsjettall fra Framsikt som vi legger budsjettet i. Når budsjettet er vedtatt skal budsjettet konverters over i Visma (vårt regnskapssystem). Dette vil åpne muligheten for utskrift, men det vil bli et regneark bestående av 1000-vis av linjer med masse tall som i seg selv vel gi liten mening. Det er per nå lagt opp til at budsjettet skal vedtas og styres etter rammer. Det vil si at det politisk vedtas økonomiske rammer og mål for kommunalområdene, mens det administrativt avklares hvordan man bruker midlene for å oppnå målene. Når det er sagt er veldig store deler av budsjettet bundet opp i stillinger, avtaler og driftskostnader. Derfor synligjøres de store endringene i form av tiltak med beløp.
Spørsmål:
Det er ikke lagt inn penger til eiendomsselskap i budsjettet. Er disse pengene (2 millioner kroner?) bevilget utenom budsjettet?
Svar:
Iflg. vedtak i k-sak 72/20 skal aksjeinnskuddet til opprettelsen av selskapet dekkes av beløpet avsatt til strategisk eiendomskjøp. Her er avsatt 15 millioner kroner.
Per i dag har vernetjenesten (HVO) 2,4 årsverk frikjøp. Dette deler de på 4 HVO og alle har ca. 60-62 % hver.
HVO fikk i oktober 2020 beskjed om at de ville få halvert årsverkene sine til totalt 1,2 årsverk.
De la inn søknad med begrunnelse for et større frikjøp som ble behandlet. Tilbakemeldingen til HVO er at fra 01.01.2021 får de totalt 1,6 årsverk. Innsparingen er 80 % årsverk fra 2020 til 2021.
Budsjett og økonomiplan 2021-2024 legger ikke opp til økte inntekter for Indre Østfold kommune som følge av SIO-ordningen (statlig finansiering av omsorgstjenester), men forutsetter at tilskuddet skal balansere mot kostnadene ved å produsere tjenestene som inngår i ordningen. Det er stort fokus på at ordningen ikke skal bli en «sovepute», men at kommunen skal være godt forberedt til å tre ut av ordningen i 2023 med et kostnadsnivå tilsvarende dagens nivå, og aller helst med økt tjenesteyting innenfor samme kostnadsramme.
Helse- og omsorgstjenestene er unntatt kutt i 2021-2022 som følge av deltagelsen i SIO. Uten deltagelse ville disse tjenestene måtte bidra til å oppnå budsjettbalanse på lik linje som alle andre kommunale tjenester. Hvilke tjenester dette ville ha rammet, og i hvilket omfang, ville vært opp til rådmannen å foreslå, og opp til kommunestyret å avgjøre.
Indre Østfold kommune mottar et inntektspåslag på om lag 30 millioner kroner per år i 2020, 2021 og 2022, som går til å følge opp prosjektet samt finansiere merkostnader hvis Indre Østfold kommune ikke klarer å produsere tjenestene i henhold til prislista. Disse midlene må nyttes innenfor Kostra-funksjonene innenfor prosjektet.
Helse- og omsorgstjenestene er unntatt kutt i 2021-2022 som følge av deltagelsen SIO. Uten deltagelse ville disse tjenestene måtte bidra til å oppnå budsjettbalanse på lik linje som alle andre kommunale tjenester. Hvilke tjenester dette ville rammet, og i hvilket omfang, ville vært opp til rådmannen å foreslå, og opp til kommunestyret å avgjøre.
Vi tar ut noen stordriftsfordeler med nye kommunelisenser. Vi vil ha færre kommuneavtaler, noe som medfører at enkelte skoler vil miste noen av de avtalene de har hatt per i dag. Hvis de har ønske om å videreføre de avtalene, må de koste dette på eget budsjett. Så har vi en lavere frekvens på utskifting og oppdatering av maskinparken som også holder avgiftene noe nede både inneværende og dels for kommende år.
Spørsmål:
Hva er budsjettet til «Politisk styring» i budsjettet for 2020? (ikke for hele Stab og politikk, kun politikk). Hvor mye er godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste, og hvor mye er ren lønn/godtgjørelser?
Svar:
Budsjett for Politisk styring er på 12 592 120 kroner for 2021. Budsjettert tapt arbeidsfortjeneste er på 120 000 kroner. Hele lønnsbudsjettet inkl. tapt arbeidsfortjeneste er på 9 607 630 kroner. Honorar, godtgjørelse folkevalgte og møtegodtgjørelse er på 7 843 002 kroner.
Rehabiliteringsprosjektet går over i kommunal drift – noe av det har allerede vært i ordinær drift de siste to årene. Det kan bli mindre justeringer når man går fra prosjekt til ordinær drift, men i all hovedsak fortsetter tiltakene som har kommet i gang med statsstøtte, videre i 2021.
Spørsmål:
Hva er totalsum for bruk av vikartjenester hittil i 2020 for hele kommunen? (ringevikarer, bemanningsbyrå etc).
Svar:
Lønn til vikarer fra vikarlønnsartene 111 052 092 kroner
Arbeidsgiveravgift 15 547 292 kroner
Vikarbyrå 127010 14 865 506 kroner
Totalt 141 464 890 kroner
Beløpene over er uttrekk fra regnskapet og det er ikke gjort vurderinger rundt beløpene. I oppsettet over er ikke ekstrahjelp, pensjonsutgifter og feriepenger med.
Spørsmål:
Rådmannens innstilling: «Administrative funksjoner fjernes i en grad som kan gå ut over forventninger til for eksempel lokale verksteder, politiske enkeltsaker, folkehelserådgivning og lignende.»
- Hvilke administrative funksjoner (i tillegg til folkehelsekoordinator)?
- Hva tenker dere om årsverkene som er tilknyttet funksjonene som fjernes, som for eksempel folkehelsekoordinator – skal personene omplasseres eller mister de stillingen?
Svar:
I tillegg til folkehelsekoordinater er det også forslått å avvikle 100 % stilling som prosessveileder lokale verksteder og 100 % stilling som jurist i rådmannens stab. Stillingene som avvikles bortfaller og folkehelseoppgavene vil overføres til planavdelingen. Stillingsinnehaver vil bli overtallig og følges opp i forbindelse med vedtatte retningslinjer for det.
Spørsmål:
Rådmannens innledning: «Det er ikke funnet rom for å budsjettere tiltak og utprøving av deltidsproblematikk, reduksjon av fravær eller etablering av tillitsreform…»
Hva menes med utprøving her – vil det si alle former for utprøving, også på 1-2 piloter?
Svar:
Tiltak og utprøving vil blant annet handle om å endre grunnbemanning, redusere andelen deltidsstillinger, endre turnus og arbeidsplan eller bruk av vikarer i forbindelse med fravær. En avdeling hvor dette skal prøves ut, må få økt budsjettet da slike endringer stort sett vil bety økte kostnader. Det er ikke funnet rom til slike utprøvingskostnader i budsjettforslaget.
Opptak av lærlinger skjer fortrinnsvis hver høst i august/september. Det er denne høsten tatt inn 20 nye lærlinger som gjør at Indre Østfold kommune nå har 89 eller 90 lærlinger på 45 000 innbyggere. Lønn for en lærling regnes ut fra en årslønn på 350 800 kroner. Med tillegg for feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift gir det et grunnlag per måned på 42 214 kroner. Lærlingelønnen starter på 30 % av grunnlaget og øker hvert halvår til 40, 50 og 80 %. I tillegg får kommunen lærlingetilskudd på 6 766 kroner per måned. Fra dette tilskuddet trekkes 25 % til finansiering av opplæringskontoret i Østfold. Kommunen får derfor 5 075 kroner per måned.
Med 10 lærlinger blir det en innsparing på ca. 370 000 kroner i 2021, 1 420 000 kroner i 2022 og 1 500 000 kroner i 2023.
Spørsmål:
Det er foreslått reduksjon på 700 000 kroner fra og med 2022 på posten tilskudd til Frivilligsentraler. Hva er konsekvensen av dette? Vi er klar over at vi får et statlig tilskudd per Frivilligsentral på en halv stilling. Er det tenkt å legge ned noen av sentralene?
Svar:
Det har ikke vært tenkt at noen av frivillighetssentralene skal legges ned, men at en skal se på effektivisering rundt ledelse og administrasjon av sentralene. Dette er kommunisert til de daglige lederne og de har stilt seg positive for å gå inn i en slik prosess. Margareth Aadalen kan besvare spørsmål direkte på dette.
Et foreløpig anslag er at det er brukt om lag 250 000 kroner til blomster i hovedtettstedene. Samtidig har det vært knyttet 0,8 årsverk til vanning/skjøtsel. Det er spesielt ressurser til vanning/skjøtsel som pekes på som utfordringen (465 000).
Spørsmål:
Hva er ekstrakostnadene ved å ha dagmøter? Da tenker vi spesielt på tapt arbeidsfortjeneste. Tror det nå vil bli mer av dette, da flere som tidligere ikke har sendt inn nå vil benytte dette.
Svar:
Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil 370 kroner per time/8 timer per dag. I tillegg kommer feriepenger. Dette gir en maksimal dagsats på 3 320 kroner. I kommunestyret er det fire som får dekket tapt arbeidsfortjeneste i dag, og en i formannskapet. Med 45 medlemmer i kommunestyret, og hvor ordfører og varaordfører ikke får tapt arbeidsfortjeneste, vil det kunne bli en kostnad på 130 000 kroner mer enn i dag per møte. Med 11 medlemmer i formannskapet, og hvor ordfører og varaordfører ikke får tapt arbeidsfortjeneste, vil kostnaden kunne bli på 23 000 kroner mer enn i dag per møte. Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt da vi ikke vet hvor mange som vil kreve tapt arbeidsfortjeneste.
Spørsmål:
Vi ønsker en oversikt over de 50 millionene rådmann har sagt skal gå til vedlikehold. Hva er finansiert med driftsmidler og hva er finansiert med lån. Hvordan er denne summen fordelt? Kommunale boliger, skoler, andre områder?
Svar:
I presentasjonen av budsjett 2021/økonomiplan 2021-2024 sa rådmannen at det i snitt brukes 50 millioner kroner per år på vedlikehold i økonomiplanperioden. Dette omfatter både drifts- og investeringsmidler. Investeringsprosjektene er finansiert med lån.
Innenfor seksjon Eiendom er vedlikeholdsbudsjettet foreslått til 19 millioner kroner i drift, fordelt mellom boliger og formålsbygg.
Boliger 6 millioner kroner hvorav man ser for seg følgende fordeling:
- 4 millioner til innvendig vedlikehold i boligene, som gulvbelegg, elektrisk anlegg, kjøkken, bad, osv. Det er om lag 200 ut/inn flyttinger pr år med en gjennomsnittskostnad på ca. 20 000.
- 2 millioner til utvendig vedlikehold, som tette/bytte av tak, dreneringer, utvendig behandlinger, bytte av dører og vinduer, bytte av kledning.
Formålsbygg 13 millioner hvorav man ser for seg følgende fordeling:
- 6 millioner benyttes til skolebygg og barnehagebygg, basert på tilstandsanalyser som utarbeides i disse dager.
- 4 millioner benyttes til institusjon og omsorgsbygg.
- 2 millioner benyttes til kultur/idrettsbygg, adm. lokaler og andre typer bygg.
- 1 millioner til akutte/uforutsette hendelser.
Investeringsprosjekter i 2021 av vedlikeholdsmessig karakter er som følger i 2021:
- Brannteknisk oppgradering av institusjonsbygg 10,6 millioner kroner.
Inneholder: Edwin Ruuds omsorgssenter 10,0 millioner kroner, Hobøl bo og behandlingssenter 0,6 millioner kroner.
- Nødstrøm kommunale bygg 6,0 millioner kroner.
Inneholder: Institusjonsbygg 5,5 millioner kroner og Indre Østfold rådhus 0,5 millioner kroner.
- Opprustning av formålsbygg 26,0 millioner kroner.
Inneholder blant annet: Brannsikkerhetstiltak formålsbygg og boliger, riving av Kløverveien, oppgradering tilfluktsrom, fasade Moen skole, fasade Heggin I og II, ombygging av Vesteng bofellesskap til boliger.
- Andre tiltak kommunale bygg 31,0 millioner kroner.
Inneholder: Ferdigstillelse av NAV lokaler i Spydeberg 14 millioner kroner, adgangskontroll 5 millioner kroner, SD anlegg 5 millioner kroner, heis Edwin Ruuds omsorgssenter 5 millioner kroner, utfasing av oljekjelen i Prestenga barnehage 2 millioner kroner.
SpørsmåI:
Skolebehovsplanen del 1 framgår kostnadsfordelingsmodell for skolene i pkt 2.3.1. For barneskoler er fastbeløp per skole 2 millioner kroner. De andre delene av fordelingsmodellen er variable, per elev og likeverdstildeling. Disse to siste delene vil måtte følge elevene ved endringer i skolestruktur. Det er i Skolebehovsplanen del 2 tabell 22 er lagt inn større beløp i kostnad ved å beholde de foreslått nedlagte skolene. Basert på kostnader fra 2020 (beskrevet i vedlegg 1), altså i begynnelsen av implementering av kostnadsfordelingsmodellen. Denne skal implementeres over flere år, men skal jo gjelde framover. For eksempel i alternativ Øst 5, hvor det ligger 13,3 millioner kroner, mens kostnadsfordelingsmodellen tilsier 8,0 millioner kroner i endring. Endring i transportkostnader ved skolenedlegginger finner jeg heller ikke er medtatt.
Svar:
- Det viser seg at fordelingsmodellen ikke gir tilstrekkelig økonomi for å drive de minste skolene. De må tilføres mer midler. Effekten av nedlegging blir derfor mer enn grunnressursen på 2 millioner kroner. Dette er forhold som har kommet tydelig frem i høst, i forbindelse med harmonisering av budsjettrammene etter den nye modellen.
- I tabeller og oppsett er transportkostnadene beregnet og lagt inn under skoledrift. Dette går frem av kap. 4.2.2, under driftskostnader/transport. Ved beregning av endrede transport-kostnader ved nedlegging av en skole, er det lagt til grunn at alle elevene behøver skyss til skolen de skal flyttes til. For sikkerhets skyld har vi lagt til en sone, slik at kostnaden skal være dekkende.
- Variabler som påvirker forskjellene i kostnadseffekt ved nedlegging:
- Transport - For eksempel har over 90 % av elevene ved Kirkefjerdingen skole transport i dag. Nedlegging gir dermed mindre utslag på transportbehovet, og besparelsen blir altså større enn for de andre skolene.
- Organisering av skolen - Nå som Havnås skole har endret til fådelt skole, er behovet for antall lærere redusert. Effekten ved nedlegging blir derfor mindre enn for de andre skolene. Den siste utgaven er justert for dette.
- Antall elever, antall gjesteelever og antall barn med særskilte behov - Dette er variabler hvor en enkelt elev gir relativt større utslag for økonomien ved de små skolene enn for de større.
Det er ikke eksakt viten alle beløp som gjelder skyss, innsparing på ansatte og ledelse/administrasjon. Det er en litt krevende øvelse å forklare alle variabler opp mot modellen da det ikke gir et helhetlig godt nok bilde. Et eksempel: I spørsmålet står det følgende: «For barneskoler er fastbeløp per skole 2 millioner kroner. De andre delene av fordelingsmodellen er variable, per elev og likeverdstildeling. Disse to siste delene vil måtte følge elevene ved endringer i skolestruktur».
Til dette kan svares både ja og nei. Vi viderefører modellen med kriteriene, men hvor mye som til enhver tid ligger i de ulike variablene handler om hvor mye vi legger inn i ramma og fordelingen mellom faktorene. Så må det sies at elevpris på for eksempel Hærland skole vil være en annen dersom de samme elevene går på Mysen skole. Der ligger en del av innsparingen da prisen per elev blir langt lavere i en ny organisering.
Skyss: Jeg opplever at det snakkes om antall elever med skyss og skyssutgifter som en stor faktor i denne saken. Samlet sett så vil ikke antall skysselever øke ekstremt. All fylkeskommunal skyss ligger fast med kommunene, den velter ikke regnestykket her. Men vi har fra gammelt av, lokale skyssreglement på kommunal skyss som utgjør en betydelig del. Nytt skyssreglement må også ses på i 2021, men først etter vedtak om struktur i desember. Her er det også penger å spare dersom det er vilje til å kjøre en viss linje på dette.
I tabellene på hvert kommunalområde «Driftsbudsjett med endringer» framkommer en rekke rader som synliggjør endringer fra vedtatt budsjett 2020 til budsjettrammer for årene 2021-2024. Spesielt raden «Sum budsjettendringer i år» viser til dels store tall som skjuler mange detaljer som ikke er spesifisert. Raden inneholder de endringene som er gjort i budsjettet gjennom 2020 både som følge av politiske vedtak gjennom året, i økonomiplan, flytting av budsjettmidler og opprydding i budsjettet etter at vi har fått erfaring med hvor kostnader hører hjemme.
Ikke minst er det ryddet i feil/mangler i budsjettet fra 2020. Første års budsjett har vist seg å ha diverse feil/mangler som det er kommunisert om i kvartalsrapporteringene. Det er her forsøkt å rydde ytterligere i dette. Med disse endringene vil vi ha enda mer tydelige og «korrekte» rammer på det enkelte kommunalområdet. I lenkene under framkommer flere detaljer på endringene, men endringene bygger som sagt på politiske vedtak gjennom vedtatt økonomiplan, vedtak gjennom året, budsjettkorreksjoner som følge av feil/mangler i budsjettet for 2020 og flytting av budsjettbeløp mellom kommunalområder for å rydde i oppfølgingsansvaret av budsjettposter. Med dette grunnlaget vurderes rammene å være mer «korrekte» og riktige for budsjettstyring.
Når det gjelder «tekniske budsjettkorrigeringer» som framkommer som egen linje i budsjettet er denne knyttet til korrigeringer som følge av statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO) innenfor helse og økte inntekter og justering for fondsbruk i forbindelse med selvkost innenfor næring, plan og teknikk.
Oppsummering av budsjettendringer for hvert kommunalområde